cover

Silver, Guld & Misär

Imperiet

6 x CD (2009) - MNW / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Post-punk

Spor:
Alltid Rött, Alltid Rätt
Rasera
Tusentals Händer
Vita Febern
Sjung Inte Falskt
Silver Guld Och Misär
Kom Ihåg (Den Fria Världen)
Guld Och Döda Skogar
Blå Från Berlin
Kontroll I Stockholm
Höghus, Låghus, Dårhus
Det Glittrar
Dekadenser
Kickar
Kriget Med Mig Själv
Gigolo Blues
Jag Kan Inte Leve Utan Dig
Den Nya Dansmusiken
Du Ska Var President


Fred
C.C. Cowboys
Århundadets Brott
Surabaya Johnny
Holländskt Porslin
Tonårs Jesus
Blå Himlen Blues
Fat City
Moderna Män
Fred
Kom Kom
Kickar
Min Maskin
Märl Hur Vår Skugga
Balladen Om Briggen Blue Bird Av Hll


Fred (Live)
C.C. Cowboys (Live)
Österns Röda Ros (Live)
Café Cosmopolite (Live)
Bibel (Live)
Århundradets Brott (Live)
Jag Är En Idiot (Live)
Fat City (Live)
Kanonsång (Live)
Blå Himlen Blues (Live)
Var E' Vargen? (Live)


Var E' Vargen?
Österns Röda Ros
Cosmopolite
D-d-d-d (Dum-dum-dollar-djungel)
Saker Som Hon Gör
Vykort
Tennsoldat Och Eldvakt
Bibel
Offret
Innan Himlen Faller Ner
Saker Som Hon Gör
Det E' Inget Under
Vargen Dub
Roch 'n' Roll E' Död
19hundra80sju


Jag Är En Idiot
Du Är Religion
Party
Kanonsång
Balladen Om En Amerikansk Officer
...Som Eld
I Hennes Sovrum
Kung Av Jidder
Tiggarens Tal (Jag Vill Ha Allt)
...När Vodkan Gjort Oss Vackra
Children Of The Revolution
Running In The Rain
Österns Ros
Leather Boots
Saker Som Hon Gör
Falsk Matematik
Bibel


C.C. Cowboys (Live) (Dvd)
Kickar (Live) (Dvd)
Surabya Johnny (Live) (Dvd)
Arhundradets Brott (Live) (Dvd)
Det Glittrar (Live) (Dvd)
Min Maskin (Live) (Dvd)
Blå Himlen Blues (Live) (Dvd)
Fred (Live) (Dvd)
Rasera (Live) (Dvd)
Alltid Rött Alltid Rätt (Live) (Dvd)
Du Ska Va President (Live) (Dvd)
Roadhouse Blues (Live) (Dvd)
Be The President (Dvd)
Fred (Live) (Dvd)
Play With Fire (Live) (Dvd)
Fat City (Live) (Dvd)
Du Ska Va President (Live) (Dvd)
Blå Himlen Blues (Live) (Dvd)
Vita Febern (Live) (Dvd)
I'm An Idiot (Live) (Dvd)

Referanser:
Ebba Grön
Thåström
Stry
Mikael Wiehe
Peace Love and Pitbulls

Vis flere data

Se også:
Alltid Rött, Alltid Rätt - En Samling 1983-88 - Imperiet (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Perleboksen

Alt du trenger av Sveriges største åttitallsband får du her.

Hvis det er ett band som har fått sine fortjente samlingsplater etter oppløsningen så er det nettopp Imperiet, og strengt tatt har det kanskje blitt for mange halvgode samlinger etter at bandet ga ut sine siste toner for 20 år siden.

Nå har MNW slått på stortromma og på den meget presentable Guld, Silver & Misär (5 CD + 1 DVD) presenteres alle de svenske studioalbumene (4 LP + 1 mini-LP) i sin helhet, alle singler med a- og b-sider, samt 12" versjoner. Tar vi med oss at boksen inneholder tidligere ikke utgitte studio- og liveversjoner, ja da får dette en voksen mann til å samle noen tårer i øynene!

For komplettisten er det noen mangler (som nesten alltid med disse boksene). De engelske Imperiet albumet/singlene er utelatt (kun låter som tidligere var utgitt da med svensk tekster) med forklaringen at alle mener det er for dårlig. I tillegg er livealbumet 2:Augusti 85 og livelåtene / enkelte spor fra samlingen Studio/live heller ikke med. Med andre ord er det minimalt med mangler.

La oss ta tidsmaskinen tilbake til 1983: Prosjektet Rymdimperiet avsluttes og Ebba Grön har skrevet sitt siste kapittel. Nå er det Imperiet som lever. Vennene fra Ebba Grön; Thåström, Stry og Gurra har fått med seg Christian Falk, som også deltok i Rymdimperiet, og saksofonisten Per Hägglund. Ingen er vel akkurat nye bekjentskaper overfor hverandre, sistnevnte Hägglund spilte sax på flere av låtene på Ebba Gröns siste album.

Debuten finner sted med singelen Alltid Rött, Alltid Rätt og det er en verdig start som også åpner første CDen i boksen. Deretter presenteres debutalbumet Rasera i sin helhet. Det høres nesten ut som Ebba Grön, og flere av låtene var også skrevet med tanke på at denne skulle være Ebbas fjerde plate. Å oppleve Rasera 26 år etter at den rullet rundt på platespilleren for første gang er et godt gjenhør. Imperiet oser av energi, det er funky og det svenske folket skal erobres. Men det ble bare en delvis erobring. Mange ønsket nok Ebba tilbake, men Thåström og gjengen hadde helt andre tanker enn å grave i tidlig fortid. Så kom det ut en selvtitulert miniskive med seks helt nye spor, der perlene kom en etter en – fra åpningen Det Glittrar og Jag Kan Inte Leve Utan Dej, der Stry står for vokalen. Nå er Ebba-lyden borte og Imperiet har skapt sitt eget univers.

Noen måneder senere slippes singelen Du Ska Va President, som åpner CD 2 med fengende og soulfylt groove fra bassist Christian Falk. Thåström har også beveget seg langt fra den rebellen som han tidligere en gang var. Dernest følges singelen opp med en ny singel Fred/Min Maskin der a-siden er skrevet av Mikael Wiehe. Oppmerksomheten med mye radiospillinger, økende salgstall og ikke minst gode konsertopplevelser for en hungrig svensk rockeungdom får Imperiet til å fremstå som Sveriges og Nordens beste rockeband. Thåström blomstrer ved siden av bandets andre frontfigur og låtskriver Stry, men mye skjer på kort tid. Stry ble lei av Stockholmslivet og reiste hjem til Malmö. Dette innebar at Christian Falk får større plass ved siden av Thåström. I ettertid skulle det ha vært svært interessant å ha hørt Imperiet med den dyktige låtskriver Stry, men han startet derimot Babylon Blues og skrev sitt eget lille kapittel.

Etter disse to låtene kommer albumet Blå Himlen Blues (1985) i sin helhet. Kvartetten oser av energi, låtene er fantastiske og plata er et mesterverk, men, det er et lite men, produksjonen er datert og veldig 80-talls. Dette var det tidstypiske "soundet" på denne tiden, og Thåström var selv opptatt av å ha den riktige lyden. Uansett så er Blå Himlen Blues den dag i dag et kunststykke og definitivt blant de beste rockealbumene som ble utgitt på 80-tallet i hele Skandinavia.

Det er meget stilsikkert, treffende og Imperiet var "kongene på haugen" – det er ikke rock, det er ikke pop – det er Imperiet. For å få hele folket med seg gis singelen Märk Hur Vår Skugga / Balladen Om Briggen Blue Bird av Hull ut. Førstnevnte er skrevet av dikteren Bellmann og spilles Cornelius Wreesvijk-version og sistnevnte av skrevet av Evert Taube. Singelen (a-siden )var mange uker på svensktoppen og nådde andreplass på salgslistene. Imperiet hadde erobret Sverige og vi skriver 1985. Men ting skjer fort - Gurra forlot eller ble sparket ut av bandet og ny mann ble Fred Asp (ex. Reeperbahn). En mer teknisk begavet trommeslager, men ikke like intensiv som Gurra.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det så var det på scenen Imperiet skapte historie. Hele CD 3 er 11 livespor i perioden 85 til 88, deriblant også et par opptak fra Sardine's i Oslo. Imperiet befestet sin posisjon gjennom intensive konserter der Thåström var den ultimate frontfigur, Christian Falk var den kule, Per Hägglund var den dansende og Fred Asp var den drivende. Det brant da Imperiet spilte og med litt dessverre så klarte de ikke å få til den glødende intensiviteten på studioalbumene. Derfor er er det også i dag viktig å høre Imperiet live for å få nok kunnskap og viten om bandets historie.

På CD 4 åpnes det med singelen Var E Vargen – en drivende flott pop/rocker som igjen er veldig 80-talls og singelen utgis i hele sju forskjellige varianter. 80-tallet var jo virkelig mixe-tiåret.

Det hadde vært en veldig naturlig utvikling fra 1978 og frem til 1985 for Thåström. Han beveget seg stort sett, med noen få unntak i rock'n roll landet. Men med Synd (1986) ble retningen en helt annen. Thåström har selv kalt denne utgivelsen for en "Pink Floyd-skiva". Rent musikalsk så er det langt fra Pink Floyd, men sammenlignet med tidligere utgivelser så er det i hvert fall en annerledes plate. Den er tidvis mørk, dyster og med melankolske stemninger og Thåström hadde fattet stor interesse for forfatteren/poeten Bruno K. Öijer og tonefester blant annet hans dikt Vykort. Folket kjøper albumet både i Sverige og Norge, men sammenlignet med forgjengeren når den ikke helt opp. Helheten er der, den er jevnt over veldig bra, men har ikke trykket fra de to foregående albumene.

Imperiet er store nå – nærmest giganter. Det koster og sliter på bandmedlemmene. På CD 5 er siste studioalbumet Tiggarnas Tal (1988) presentert. Selv om plata er helt OK så ligger den i mine ører et stykke bak de andre utgivelsene. Den mangler energien fra Rasera, de særdeles gode låtene fra Blå Himlen Blues og mystikken fra Synd. Per Hägglund slutter under innspillingen og bandet er kun en trio. Nedturen var definitiv og framtiden så usikker ut. Imperiet skulle ikke bare erobre Norge og Sverige, nei bandet og de involverte rundt ønsket større herredømme. Men satsningen mislyktes og en til dels vellykket avslutningsturne (med gjestemusikere) førte til at det var slutt i 1988. Resterende spor på siste CDen foreligger det snadder gjennom tidligere ikke utgitte spor som bl.a T.Rex's Children of the Revolution og Peps Perssons flotte låt Falsk Matematik.

Avslutningsvis følges det opp med DVD som viser konsertopptak i forbindelse med Blå Himlen Blues-turneen fra 1985 (med ekstramateriell). Hvis du ikke har blitt overbevist på de fem foregående CDene er dette beviset for at Imperiet var det beste bandet og Thåstrøm var kongen av Sverige i 1985. Ikke nok med at det er lyd både for ører og øyne, det medfølger en stor bok der skribenten og forfatteren Marcus Pirro skriver sin egen reise med Imperiet blandet med sitater fra bandmedlemmene. En flott 72-siders bok med mange tidligere upubliserte bilder.

Imperiet ble en mektig gigant på den svenske musikkscenen på 80-tallet og noen mener at at de ble muligens ble for store. Men for hvem? For seg selv eller alle andre? Skulle de ha gitt seg etter Blå Himlen Blues eller senest etter Synd hadde mystikken rundt bandet vært langt større, slik det ble med Ebba Grön. Da Ebba var i ferd med å bli folkekjære så kastet Thåström bandet fra seg. Kanskje han også burde ha gjort det med Imperiet?

Imperiet falt for 20 år siden, men gjenoppstår nå i en aldeles nydelig boks som passer for nostalgikerne, for de som måtte ha glemt bandet og/eller vår nye generasjon av musikkelskere. Det er legendarisk band som har fått sin historie på plass - og da lever jo Imperiet igjen likevel da.

comments powered by Disqus

 



Ole
2009-09-12Vakker boks, ennå vakrere musikk.

En herlig boks som såvist er kapabel til å få frem en tåre eller to.
Etter min mening ble aldri Imperiet dårligere (med unntak av den meningsløse engelske skiva) og plater som Synd og Tiggarens tal står for meg som påler. Herlig musikk og ikke bare nostalgi for oss osm vokste opp på 80 talllet.
Imperiet var mer enn Thåstrøm, men det var ikke noe tvil om hvem som var sjefen. Ettertiden har til de grader vist dette. Thåstrøm har gitt ut en lang rekke skiver som i sine beste øyeblikk overgår hans fantastiske fortid. Live er han kanskje bedre enn noen gang, noe han heldigvis har vist oss ved flere konserter i Norge de siste årene.

Geir Levi Nilsen
2009-09-12krampe-rock

80-tallet frambragte mye grufullt tøys og krampe-rocken var absolutt den verste. Eks. på kramperock på dette søppeltiåret er visvas som Imperiet, Alarm, Midnight Oil, U2, Springsteen og alt annet søppel av verdiløs statement-rock som absolutt ikke har overlevd tidens tann. Men noen folk lever i en tidsboble og det kan man ikke gjøre noe med.

Snorre Buster Mathiesen
2010-06-11Reeperbahn?

Fin anmeldelse, og jeg deler helt oppfatningen at Imperiet er blant den beste musikken som er produsert i Skandinavia (for å slå død på kommentaren om "tidsboble," så kan jeg legge til at jeg selv fødtes året etter at Imperiet la opp, så...god musikk som holder fortsatt).

Men hvorfor er det ingen som snakker om Reeperbahn-remasterne? Albumene "Venuspassagen," "Peep-Show" og "Intriger" er også mesterverk, og Olle Ljungström er et geni som låtskriver.

2011-02-07krampeidiot!

Jeg oppdaga Imperiet og Ebba rundt 1990 i en alder av ca 20 år. Jeg er idag 42 år og syntes fortsatt Thåstrøms låter er gull.

Og mange av tekstene er like aktuelle. Den som mener noe anna er enten for ung og trendy til å skjønne det, eller er rett og slett dum... ja en krampeidiot!

Geir Levi Nilsen
2011-02-08begrensningene lenge leve

krampeidiotene her er Ole og hans navnløse venn - folk som så innbitt tar krampetak i èn artist og/eller en tidsperiode for så å forskjønne artisten og/eller tidsperioden. Imperiet er passè, bare en parantes i den skandinaviske musikkhistorien - tidssone-anakronistene kan gå in orbit rundt denne fastfryste isklumpen for min del. Anbefaler folk til å lytte til å lytte til rock-musikk fra 1970-tallet, rockens gullalder. Hvorfor er alle disse 80-talls folka så begrensa?

Bjarne
2011-02-08Eksempler

Hadde gjort seg med noen eksempler på fenomenal 70-tallsrock (vet jo at Geir Levi tidligere har avslørt en facinasjon for kastratlekeprog som Yes, men det var sikkert bare kødd)..

Ole
2011-02-08he he he

Var det godt å få ut noe noe negativ skit av tastaturet igjen Nilsen? Lenge siden sist.
Føler ingen kramper og hører gjerne på musikk fra 70 tallet så vel som alle andre ti-år i populærmusikkens historie.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: