cover

In Darkness

Lost at Last

CD (2007) Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Punk

Spor:
100 Years
Sacrifice Your Flesh
Shit to Kill
Drawn to Darkness
Self-destruct
Evilside
Evil
Brown Smile
Darker

Referanser:
Entombed
Foo Fighters
Pantera
Accept
Overkill
Metallica
Ramones
Judas Priest

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ondt, heavy og jævlig

Bergens-basert ballerock som står til en sekser ifølge vår anmelder.

Aaaahh!!! Dette var saker ja!

Lost At Last er en Bergens-kvartett som her er ute med sin andre fullengder. Debuten, med det klingende navnet Heavy Metal to the Bone Baby, kom i 2002 og gikk undertegnede hus forbi, så dette er mitt gledelige første møte med bandet.

Gutta spiller en røff form for heavyrock, ikke ulikt svenske Entombed. Tidvis leker de seg med litt thrasha og pønka elementer i låtene sine, og jaggu får vi ikke noen få sekunder med black metal også. Variasjon er et stikkord her, og hver låt er i så måte enestående.

Åpningskuttet 100 Years innleder skiva med et forbanna heftig riff, og det er når refrenget dukker opp at Entombed-følelsen kommer. Dette groover så inn i helvete. Jeg får umiddelbart lyst til å bange til alle nakkeslengers mor tar bolig i kroppen min. Et perfekt åpningskutt.

Av en eller annen grunn fristes jeg til å nevne Ramones som referanse, uten at de helt tydelige likhetstrekkene er der. Noen av refrengene har allsangpotensial så det holder, og når hurra-koringer og bredbeinte grooves forenes i et realt balletak av ei låt (Shit to Kill) er ikke jeg vanskelig å be. Den blytunge Self-destruct er et annet kutt som skiller seg ut, med sin deilig saftige bass, og et litt Accept-aktig riff. Jeg er sikker på at Lemmy legger seg ned i krampegråt av ren misunnelse når han får høre åpningssekundene her.

In Darkness kler den litt hjemmesnekra produksjonen veldig godt. En liten spillemessig uregelmessighet her og der gjør heller ingen skade, men gir det hele et mer "ærlig" uttrykk. Produksjonsmessig er jeg nok en gang fristet til å nevne Entombed, slik de låt på deres eminente Wolverine Blues fra 1993.

Og bare det er kompliment i seg selv!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Clientele - Strange Geometry

(Merge)

Tindrende vakker drømmepop fra et av Londons mest oversette band.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
Neurosis & Jarboe - Neurosis & Jarboe