cover

Jamaica Inn

Stanley Brinks and The Kaniks

CD (2011) - Hype City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Bluegrass / Folkpop / Indiepop

Spor:
Lowland Wood
How do I Know
Wisdom in Cans
Once in a While
Give It To Me Straight
I Could Fall in Love With You
Afternoon Love
Big Surprise
Broken Man
Say You Love Me A Little
It's All The Same To Me
Love, Beer And Such

Referanser:
Jonathan Richman
Herman Dune
Bergen Mandolinband
Bob Dylan
Neil Young
Leonard Cohen
I Was a King

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Egersund Inn

Glødene strenger, skakke blåsere, bittersøte Jonathan Richman-vibber og små forelskelser på løpende bånd.

Som vi tidligere meldte i en nyhetssak, Stanley Brinks aka André Herman Düne fra kultbandet Herman Dunë (ute med sitt tiende album nå!), møtte medlemmer fra Bergen Mandolinband og I Was a King til en nattjam bak en kirke – trolig litt påseilet, vil jeg formode - i Egersund i fjor sommer. Tipper det var moro. Seansen gav i alle fall mersmak.

Egersund Visefestival førte Stanley Brinks og The Kaniks sammen, Egersund/Bergen-labelen Hype City ved IWAKs Frode Strømstad tok hintet, og denne uka har den helakustiske gjengen reist rundt i det sørvestre hjørnet av Norge med albumet Jamaica Inn på baklomma. Endestopp, i denne omgangen, blir Visefestivalen i Egersund i helga, der ringen slutter der den startet, med lyden av sjøsprøyt på Eigerøy Fyr i havgapet utenfor Egersund - hvor Jamaica Inn ble spilt inn på en helg i fjor høst.

God grunn til å glede seg for de som får med seg denne strengesterke banden på en scene. Den vindskeive folkpopen fra Jamaica Inn er, i livetapping som på skiven, løssluppen, bankende lo-fi-organisk, og har heldigvis ikke noe med reggae å gjøre. I alle fall ikke musikalsk. Ta med brede smil, smittende varme, vilter bluegrass, sjelfull folk og mye annet fint. Det hele fremført med glødene strenger, skakke blåsere, bittersøte Jonathan Richman-vibber og små forelskelser på løpende bånd.

Høres ut som perfekt musikk til årstiden, ikke sant?

Berlin-bosatte Stanley Brinks & norske The Kaniks – med god hjelp av franske Freschard (bidrar også på albumet) - leverte en heidundrende tretimers humørspreder av en slippkonsert på Mono i Oslo i forrige uke. Jamaica Inn tikker i mål på en brøkdel av tiden, og er selvsagt mer destillert og fokusert enn bandet er i frisk livetapping, men musikken har likevel den samme varme tilstedeværelsen enten vi snakker fra stereo eller scene.

Om Bergen Mandolinband konkluderte kollega Oddmund Berge følgende noen år tilbake: "...Det er beint fram ikkje kvar dag at melankolien og sentimentaliteten kjem drivande i like friske former som når Bergen Mandolinband strammar strengene og sender det meste som minner om pretensjonar åt pises". Jeg heier med Berge!

Friske former og drivende sentimentalitet gjelder nemlig i høyeste grad også på det musikalske bidraget som bandmedlemmene gjør i ryggen til Stanley Brinks. Med mandoliner, banjo og et lite ras av strengeinstrumenter, er vestlendingene i kjent terreng når de på Jamaica Inn fargelegger Brinks' bittersøte sanger med den samme lekenheten som har gjort Bergen Mandolinband til en fargerik blomst i den norske musikkfloraen de siste årene.

Egersund, Kaptein

Stanley Brinks er ansvarlig for alle tolv sangene på albumet, og selvsagt er det han som står til rors på skuta. Men han overlater jaggu mye til resten av bandet, som foruten drivende samspill, synger med for full hals i koringer der løssluppen sjøsyke og gyngende bølgeskvulp dominerer. Her synger alle med den stemmen de har, noe som fungerer aldeles utmerket og gir albumet en kledelig røffhet som står godt i kontrast til det sjarmerende og naivistiske tekstuniverset som Stanley Brinks fronter, med en stemme som skinner i varmen av solskinn og slakke sommerdager.

Hype City gav tidligere i vår ut det finfine albumet Tromsø, Kaptein, signert den britiske kulthelten Robyn Hitchcock. Jamaica Inn er et nytt eksempel på at den oppegående norske labelen vender blikket utenfor landets grenser når nye artister knyttes til en stall der groove-favoritter som I Was a King og The Megaphonic Thrift er blant de som holder hus.

At Stanley Brinks gir ut plate på labelen fra Egersund er egentlig både rett og riktig, all den tid han har frekventert stedet under visefestivalen – både alene og sammen med Herman Düne – etter bookinger av Frode Strømstad, som foruten å fronte I Was a King og drive plateselskap, også er ansvarlig for den smakfulle "indie-delen" av programmet på Egersund Visefestival.

Jamaica Inn kunne like gjerne hatt tittelen Egersund Inn.

Stanley Brinks and the Kaniks - Wisdom in Cans by Hype City Recordings

Stanley Brinks and The Kaniks - How Do I Know by Hype City Recordings

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Paper Sky

(Glitterhouse)

Tretten usentimentale og skarpskodde skildringar frå eit Amerika der håpet ikkje har dei aller beste veksttilhøve.

Flere:

This Is Music Inc. - Krasnapolis
Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly