cover

Take Them On, On Your Own

Black Rebel Motorcycle Club

CD (2003) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indiepop / Shoegaze / Støyrock

Spor:
Stop
We're All in Love
In Like the Rose
Ha Ha High Babe
Generation
Shade of Blue
U.S. Government
And I'm Aching
Suddenly
Rise or Fall
Heart + Soul

Referanser:
Jesus and Mary Chain
Ride
Love and Rockets
The Raveonettes

Vis flere data

Se også:
Black Rebel Motorcycle Club - Black Rebel Motorcycle Club (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rockens svar på Valgerd Svarstad Haugland

Black Rebel Motorcycle Club (BRMC) kan visst ikke få nok av britisk musikk fra begynnelsen av nitti-tallet.

De har fremdeles hele Creation Records liggende og ulme i woken. Black Rebel Motorcycle Club (BRMC) kan visst ikke få nok av britisk musikk fra begynnelsen av nitti-tallet. Sånn sett er det ikke så rart at britiske musikkmedier synes dette er noe av det største som har skjedd siden "Definitely maybe". Som selvsagt kom ut på Creation.

La oss dvele med fortiden, for det er der BRMC tydeligvis befinner seg. For det meste er dette et stort skritt til siden i forhold til den navnløse debuten. Til tider så til siden at man kan plukke låtstrukturer takt for takt og overføre mellom de to albumene uten å reagere.

"Six barrel shotgun" høres for eksempel ut som en tidlig demoversjon av "Whatever happened to my rock n¨ roll?". "Stop" er en John Carew-knyttneve av et åpningsspor, det føles litt dumt etterpå.

For med "Take them on, on your own", tar BRMC steget over i Stone Roses' forening for ikke fullt så bra andreplater. Nå tror jeg ikke på noen måte at BRMC ender opp i den samme badevannet som Stone Roses ble skyllet ut med, men det er ting som tyder på at dette handler like mye om å bli oppfattet som mørk og kul, og lage noe som høres kult ut, snarer enn å lage noe som er bra. Altså posering i tåkedalen mellom Ian Holm og Bono.

Alle ingrediensene til en klassisk opprørsplate for femtenåringer er tilstede: Tungt misbruk av skinnjakker og solbriller, et nedtonet omslag fra kloakken, fuzz-gitarer i vegghøyde med Oslo Plaza, for ikke å snakke om überkorrekte tekster. Som i "Generation" (I don't feel at home in this generation) ('I'm keeping up with you and your invasion eyes, you got the world in a coma')" og "US Government" (I spit my faith on the city pavement, to keep a smile, I bought my legs from the US government to keep me in line). . "This is for the kids," som disse engelsktalende så poetisk sier det.

Det verste er at jeg tror BRMC bare er dønn ærlige. Som en slags rockens svar på Valgerd Svarstad Haugland, problematiserer de omkring tema de egentlig ikke har noen befatning med. De bare tror at det skal være slik. På samme måten som ungpunkerne vil pule staten, selv om de hverken vet hva staten eller pule er.

For eksempel når de lager en vakker låt om det å være i et forhold og kaller den for "And I'm aching". Da virker de så unge, at man nesten skulle trodd at tekstene var skrevet av en Shakespeare-siklende sjuendeklassing. Men det er også tidvis enerverende besettende, som i "Ha ha high babe."

Samtidig er det noe med denne åpenbart enkle og naive undringen som minner meg om Stone Roses, et band som i løpet av sju minutter ikke hadde annet å melde enn at de ikke trengte å selge sjelen, "he's already in me". Det funket så bra at man tidvis begynte å lure på om det var sant.

Dersom BRMC derimot har solgt sjelen for dette, burde de sporenstreks heve kjøpet. For rocken sin del er de for øyeblikket like sentrale som Liv Marit Vedvik er for country. Selv om det er noe i denne lyden av Jesus & Mary Chain, Stone Roses og My Bloody Valentine som gjør godt en tidlig høstkveld.

Og dersom en rebelsk femtenåring plukker opp "Take them on, on your own" og senere finner fram til røttene for bandets rock n' noise, har BRMC kanskje gjort noe godt for verdensfreden allikevel. Kanskje det er det tittelen spiller på? Eg undrast.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet

(Fjorden Bizznizz)

Album nummer to fra Fjorden Baby! kan fort bli årets norske album.

Flere:

Giant Sand - proVISIONS
Atomic - Feet Music