cover

Departure/Arrival

Seven Feet Four

CD (2003) - Coalition

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Post-punk / Indierock

Spor:
Auto Emotion
The Observer
Electroshocks
Omerta
Dying City, Living People
An Alliance
I Will Die Alone
Nights Out
Four Walls

Referanser:
At the Drive-In
Drive Like Jehu
Sonic Youth

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


7ft korv

Moderne hardcoreinspirert rock til glede for alle som søker litt utfordringer i indierock-samlinga si.

Svenske Seven Feet Four er et spennende nytt bekjentskap fra en stilart hvor blant andre At the Drive-In tidligere har gjort seg bemerket. Departure/Arrival består av ni låter fordelt på under en halvtime spilletid. Dette forhindrer plata fra å bli kjedelig eller langtekkelig, i stedet blir det en passe lang energisprut.

Vokalist Isak Ferna får skreket godt fra seg. Han har kanskje ikke den mest spennende stemmen jeg har hørt, men han bruker den godt. Sammen med Mikael Isberg lager han også fine gitarmønstre. Bandet klarer å høres solide og uhøytidelige ut på en gang. Ikke misforstå, dette er ikke noe tulleorkester, men et hardt rockeband med en viss lekenhet.

Noen få av låtene beveger seg også utenfor den faste formelen. Omerta er en lettbeint instrumental som miner om noe bob hund kunne ha lekt seg med. Den går rett over i Dying City, Living People hvor et svært behagelig orgel har tatt turen innom. Tempoet på flere låter varierer og gir plata en god maur-i-rompa-følelse. De er verken redde for å være brutale eller følsomme. Bass og trommer ligger dessuten hele tiden bak og sikrer tyngden.

Departure/Arrival kan være ei skive for den nysgjerrige. Man kan fort få seg et par overraskelser og enda flere gledesstunder med denne. Befriende aggresjon i kontrollerte utbrudd er noe enhver kan trenge av og til. Seven Feet Four kan være løsninga for deg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The National - High Violet

(4AD)

Frakken er den same, og det dunkle har ikkje sleppt taket. Det har heller ikkje evna til å skape storarta songar.

Flere:

My Dying Bride - The Dreadful Hour
OutKast - Speakerboxxx/The Love Below