cover

Volume One

She & Him

CD (2008) - Merge

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Countryrock / Americana / Singer/songwriter

Spor:
Sentimental Heart
Why Do You Let Me Stay Here?
This Is Not a Test
Change Is Hard
I Thought I Saw Your Face Today
Take It Back
I Was Made For You
You Really Gotta Hold On Me
Black Hole
Got Me
I Should Have Known Better
Sweet Darlin'

Referanser:
Linda Ronstadt
Dusty Springfield
Richard and Linda Thompson
Judee Sill
Emmylou Harris
The Shangri-Las
The Supremes
The Ronettes
The Crystals

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Why do lovers break each other's hearts?

Bak et av årets kjedeligste debutnavn gjemmes et overprodusert tospann med tematisk svært begrenset potensiale i sine tekster.

Historien er som følger: Mann og kvinne møtes, han er ikke SÅ interessert i henne, men hun simpelthen FORGUDER ham. Og hun forteller ALLE venninene sine om hvor bra han er, og hvordan hele livet hennes har bygd seg opp i venten på han. Men så forsvinner han, og hun har ingenting å leve for, ingenting å leve av. Kvinnen uten sin mann er som jorden uten sitt frø. Hva kan hun gjøre nå utenom å la sitt hjerte blø blø blø...

Og der har du en ganske rask oppsummering av hva Volume One handler om, og omtrent hvordan Aristoteles tenkte om kvinnens rolle i samfunnet for over 2300 år siden. Bak dekknavnene skjuler det seg imidlertid noe som egentlig er to svært dyktige artister. Den ene, Zooey Deschanel, en ung og talentfull skuespillerinne som har opplevd positiv respons for flere av sine portretteringer på lerretet. Hun viser seg også å ha en ganske god stemme som melkes for hva det er verdt på dette albumet. Den andre M. Ward, en ringrev i det amerikanske singer/songwriter-miljøet og en mann som har fått mye god og velfortjent omtale her på groovesidene.

Sammen utgjør de et tospann som forsøker å ta en musikalsk saltomortale tilbake til de bekymringsløse og solfylte 60-årene. Fra perioden hvor Phil Spector var Gud, og alle jentegruppene representerte svermende bier i et bol av kjærlighet. She & Him har også cowboystøvlene godt plantet i Linda Ronstadt og Dusty Springfields countryånd. En kombinasjon som kunne vært et godt utgangspunkt, men resultatet er istedet for å bli en god honnørplate, fylt av et unødvendig høyt repetisjonsnivå. Produksjonene til Ward (som naturligvis finslipes i samarbeid med Mike Mogis) er så tett opp til blåkopier av bl.a Spectors "wall of sound" at det nesten føles litt kriminellt å lytte til det. Kanskje spesielt under Sweet Darlin'og I Was Made For You blir Spector revet ut av rettslokalene og åpenlyst ribbet for sine kreative inngrep i musikkhistorien.

Bakgrunnen for dette prosjektet er også like lite spennende som resultatet; de to møttes når regissør av filmen The Go Go Getter, Martin Haynes teamet de opp for å gjøre en fortolkning av Linda Thompsons When I Get to the Border. De to ble så fascinert av hverandres artistiske kvaliteter at de bestemte seg for å følge opp dette på et senere tidspunkt. Det tidspunktet kom imidlertid relativ raskt når Zooey sendte sine egenforfattede låter til Ward, og han tilsynelatende ble så imponert at han gikk i studio i Portland sammen med henne.

Om det er utseendet eller talentet hun innehar som gjorde at Ward så et potensiale i dette er for meg vanskelig å si noe objektivt om. Det var antagelig salgbart uansett. Men utfra lytteropplevelsens tematiske vinkling er det ikke vanskelig å hevde at dette er ganske stusselige greier. På Volume One er det nemlig 12 sanger, og absolutt ALLE handler om kjærlighet. Det er det forsåvidt mange andre album som også gjør, men måten de er skrevet på er så gjennomført naivt og rosa tyggegummipop at man nesten er redd for at dette er skrevet av en person med et svært lite erfaringsbasert og spennende kjærlighetsliv. Eller rett og slett en utrolig kjedelig personlighet.

Hva som kommer ut av situasjonene som tekst er i alle fall fenomenalt ensidig og unyansert. På mange felter presenterer det også kvinnen i en offerrolle, som et uselvstendig middel og unyttig redskap uten sin make. Jeg skal ikke gå for feministisk til verks i min disseksjon av tekstene her, men en ting har vi lært av 60-tallets solskinnspop og 70-tallets kvinnecountry: den var langt i fra så uglamorøs og unyansert som den lød på plate. Det var mer slik platebransjen ville selge det på den tiden; men er det virkelig slik vi trenger å selge det idag? Det er kanskje det.

Jeg foreslår imidlertid at om du ønsker å høre denne type av pop finnes det en eminent bokssamling kalt Girl Group Sounds: One Kiss Can Lead to Another - Lost and Found eller Spectors klassiske Back to Mono. På countrysiden ledet av kvinne med gitar er landskapet vidt av gode alternativer i både Emmylou Harris og den nevnte Linda Ronstadt. Ja, selv soloplata til Jenny Lewis er bedre enn Volume One.

For selv om denne platen har noen riktig fine duetter, som svinger seg rundt i et velprodusert landskap faller den igjennom som en piratkopi av andres ideer. Og man må kunne tillate seg å forvente mer; hvilende på det faktum at den er mye dårligere skrevet i rammen av sin samtid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - One Bedroom

(Thrill Jockey)

De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får lyst til å grine av.

Flere:

Sleepy Sun - Fever
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More