cover

Geriljagospel

Onkel Tuka

CD (2006) - NorskAmerikaner / Bare Bra Musikk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Bluegrass / Gospel / Kristenrock / Hillbilly

Spor:
To hender
Det er sånn det er
På den andre siden av fjorden
Kanaans land
Hvis jeg gir min sjel
Jeg jobber på en bygning
Den gode gamle trua
Hva holder de på med i himmelen i dag?
Alv Uddas tunge ferd mot himmelen
Ja, jeg lengter hjem
Hvis krafta går ut av din tro
Velsigna er de arme sjele
Jeg er på vei til himmelen

Referanser:
Roy Lønhøiden
Levi Henriksen
Bill Monroe

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rrreligiøst fra Halden

Er disse nærmest troskyldig enkle tekstene tilstrekkelige for den delen av kristenfolket som sokner til bedehuset?

Herrens veier er uransakelige. Onkel Tuka er ute på oppdrag, a mission from God: "Å ta Jesus tilbake fra Fariseerne, og den virkelig gode gospelmusikken tilbake fra Oslo Gospel Choir og dets like," som det heter i innleggsheftet til Geriljagospel. Joda, det siste høres fornuftig ut, det andre målet skal jeg ikke mene for mye om, men hvis det er klebrige TV-pastor Svartdal eller frimenighetens pengepugende karismapastorer det refereres til, har dere min stemme. Platas forord, som det ovenstående er sitert fra, er skrevet av selveste Levi Henriksen, en av de flittigst portrettintervjuede nordmenn de siste par åra. Ja, vi har fått med oss at han er "rrreligiøs" nå (hvordan kan noen som har åpnet et avishelgebilag ha unngått det?), men har vel innsett at han er en av de gode gutta i herrens fanklubb. Den gemyttelige og uhøytidelige tonen han legger opp til i forordet har sin forlengelse i selve musikken. Hvis dette er forkynnelse, kan vel selv jeg bli "rrreligiøs".

Skjønt, det hjelper nok å være overbevist på forhånd. Musikken på Geriljagospel er en slags bluegrass-hillbilly-pop med overtoner av bedehus-sang og forkynnelse med begeistring og høyt humør. Ikke noe å si på den siden av saken. Noe som er tyngre å fordøye er tekstenes gjennomførte bruk av det vi kan kalle (med en skikkelig snobbete term) lavkulturelle metaforer. Ta Jeg Jobber På En Bygning, hvor teksten både kan forstås bokstavelig ("Jeg jobber på en bygning") og i overført betydning som at vi bygger en åndelig bygning, en menighet til Jesu ære. "Hvis jeg var gambler i Mammons store hær, da hadde jeg slutta med å gamble for å bli med å jobbe her." Jaja, slike pregnante bilder og språkbilder ville ikke blitt oppmuntret hadde plata vært et rockealbum og anmelderen en rockemann. Hvorfor er det "bedre" i en bedehussetting? Er det fordi omfavnelsen av all folkelighet fra GT-Sara og Sputnik og oppetter plutselig gjør denne i bunn og grunn ekstreme banaliteten "autentisk" og "ekte"? Hva har det å si at en intellektuell, riktignok "folkelig" sådan, som Levi Henriksen, setter sitt godkjentstempel på dette kulturuttrykket?

Mange spørsmål. Som sagt - jeg tror det hjelper å ha trua i orden. Men ærlig talt: Er disse nærmest troskyldig enkle tekstene tilstrekkelige for den delen av kristenfolket som sokner til bedehuset? Disse tekstene som i all sin klisjérikdom virker sterkt anakronistiske både i språkføring og metaforbruk? Er det de "enkle sjeler" denne musikken yter sjelebalsam, disse "små" som visstnok skal finne tilgivelse og trygg havn bare de vender seg til herren? Mitt kall er kun at spørge, og ingen av mine spørsmål er ment som subjektive utfall mot den sterke og rike tradisjon bedehuskulturen hviler på. Det hadde vært interessant om noen kunne brukt grooves spalter til å opplyse oss sekulære musikkinteresserte om denne musikkens form og funksjon i oljerike Norge anno 2006.

Geriljagospel er flott å høre på, låtene er fengende og bluegrass-soundet meget iørenfallende. Vi må også nevne at Onkel Tuka i hovedsak lager sitt eget låtmateriale. Som videreførere av Aage Samuelsen-skolen innen tekst og komposisjon er de nærmest i ett med broder'n fra Skien. Nevnte vi anakronisme? Eller er det tradisjonsforvaltning? Men musikken er fengende nok, den. Had den den svingt enda mer om jeg var rrreligiøs?

comments powered by Disqus

 



Rune Offerdal
2007-08-09Motvekt til finkulturen og gjensyn med barnetrua

Ser at man påstår at man må ha trua i orden.

Mulig det, men det går da an å la seg rive med på dette ellers også. Jeg definerer meg ikke som kristen, men har ingen problemer med i å synge med og la meg begeistre. Det er gjensyn med barnetrua og søndagsskole i regi av Frelsesarmeen, men med en nesten irriterende fengende musikk. Litt nostalgi kan da ikke skade...

Jeg synes Onkel Tuka har funnet et uttrykk som i 2006/2007 må sies å være originalt, de har etter min mening gjenoppfunnet den folkelige gospelmusikken.

Og helt til slutt: Hvis man må ha trua i orden for å la seg begeistre av Geriljagospel, gjelder det da for all musikk? Jeg kan for min del komme på en DIGER haug med sangtekster jeg ikke identifiserer seg med, men som jeg likevel gir et musikalsk anbefalelsesstempel til.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo