cover

Nocturama

Nick Cave and the Bad Seeds

CD (2003) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter

Spor:
Wonderful Life
He Wants You
Right Out of Your Hand
Bring It On
Dead Man In My Bed
Still In Love
There Is a Town
Rock of Gibraltar
She Passed By My Window
Babe, I'm On Fire

Referanser:
The Birthday Party

Vis flere data

Se også:
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus - Nick Cave and the Bad Seeds (2004)
Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus - Nick Cave and the Bad Seeds (2004)
Dig, Lazarus, Dig!!! - Nick Cave and the Bad Seeds (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Nickorama

Den nye Cave-skiva er omtrent som forventet: Fin, men på ingen måte bergtakende.

- There certainly isn't an attempt at a theme to connect these songs - they are just songs I wrote. (Nick Cave om Nocturama)

Etter noen år med mange svært rolige låter er Nick Cave og hans gutter tilbake med et ganske variert og innimellom rocka album. Nå er ikke dette noe nytt Let Love In, men et album hvor det ikke nødvendigvis er balladene som preger eller gleder. Likevel åpner skiva med tre typiske lavtempolåter fra eksil-australeren. De er fine alle tre, i god gammel Cave-standard, men heller ikke mer.

- It always feels really difficult - it never feels healthy. It's a lot of sitting around and hoping something will come.

Deretter kliner han til med de mer utagerende Bring It On og Dead Man In My Bed. Bring It On er en powerballade (i mangel av en bedre beskrivelse) som blir sunget sammen med en av Caves gamle helter, Chris Bailey (tidligere The Saints). Videoen til denne låta har nok forvirret flere lyttere. Ropene "bring it on" kombinert med lettkledde, utfordrende damer gir inntrykk av at det de egentlig mener er noe sånt som "få se på fitta di". Dette er heldigvis feil. Låta er sjelfull og har en sterk, messende effekt på lytteren.

- I write thousands of these songs – "Bring all your sorrow, I'll be there to help you out. Stand by me" or one of those things.

Disse er visstnok et varsel om flere rocka låter i nærmeste fremtid. En gledelig melding for de som hadde sans for de tidlige skivene. Dead Man In My Bed er en rein rocker med hylende orgel. Selv om låta kanskje ikke er all verden, så gir den inntrykk av overskudd og spilleglede på en måte man ikke finner mange andre steder på Nocturama.

- ...to groove more with what I'm doing; because it's so enjoyable doing it. I mean there's nothing like plugging in and making a noise.

Deretter er det tilbake til croonermørket igjen. Å dele opp plata slik har sikkert sin hensikt, men det kunne vært fristende å få høre The Bad Seeds slå seg litt mer løs ut over hele skiva. Denne gangen har ikke Cave fått de mørke balladene til å skjære like dypt i hjertet eller brenne seg så fast i hjernen. Man blir verken sittende igjen som en våt klut eller som et såret dyr.

- The way I wrote this record was to basically get the musical idea down and a set of lyrics, then I threw it to the side of the piano and started a new one... and I didn't reflect on the songs at all, or bring them up again or play them again.

The Rock of Gibraltar og She Passed By My Window er fine låter, i likhet med flere andre, men de etterlater meg på ingen måte gispende etter luft, slik en del eldre Nick Cave-viser har gjort. Avslutninga er derimot umulig å ikke bite seg merke i, enten man elsker den eller synes den er for masete. Baby, I'm On Fire varer nesten et kvarter. En enorm mengde korte vers deles opp med rop om at han faktisk står i flammer. Her har man tatt seg friheter, noe som gir inntrykk av løssluppenhet og uhøytidelighet. Dette kler både låta og bandet.

- Yeah, I think we've only played the song once, well, one and a half times. I think we played it for six minutes and decided that we knew it.

Det kan virke tidlig å slå det fast, men denne skiva blir nok ikke stående blant milepælene i Cave-diskografien. Den har absolutt sine øyeblikk. Fans av Cave-ballader kan sikkert kose seg med biter av Nocturama i lang tid framover. For dem og andre frelste er den et ganske så trygt kjøp.

- It's a matter of getting into the studio together and trying to make music that excites everybody and we seem to be able to do that.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Filter - The Amalgamut

(Reprise)

Velprodusert og polert amerikansk klisjerock som fungerer mye bedre enn klisjeene den er bygget på.

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
Röyksopp - Senior