cover

Mattias Hellberg

Mattias Hellberg

CD (2004) - Silence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Americana / Countryrock / Sadcore

Spor:
A Small Amount Of Confusion
Walking Restless
Where Did You Go
True
Power Failure
Healing Hand
Could Have Reached For You
A Sight A Supreme
Deep Into The Bone
Mother & Child Reunion

Referanser:
Hederos & Hellberg
Sun Kil Moon
Red House Painters
Crazy Horse
Bob Dylan
Grant Lee Buffalo

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Spar meg

Jeg synes fortsatt at Mattias Hellberg gjør det best når han synger andres materiale.

Han har vært litt her og litt der, og gjort både ditt og datt innenfor musikkens verden, godeste Mattias Hellberg. Han har blant annet vært gitarist i Hellacopters, men her til lands er han kanskje mest kjent som den ene halvdelen av duoen Hederos & Hellberg (der Martin Hederos fra Soundtrack Of Our Lives, blant annet, spilte piano/orgel).

Gjennom en rekke konserter, som jeg var så heldig å få overvære tre av, og et par fantastisk fine plater, tolket duoen lavmælte, sorgtunge klassikere av artister som Neil Young, The Rolling Stones og Bob Marley. Samarbeidet tok Hederos & Hellberg så langt at de for ei tid tilbake fikk varme opp for Ryan Adams på hans europaturné.

Nå står Mattias Hellberg alene. Skjønt han har fått litt hjelp av en gjeng musikere som kaller seg The Healing Hand.Det er fortsatt stemmen som er Hellbergs fremste kvalitet. Han er ingen mann du ville bedt synge ungene dine i søvn, men han har en "feel" i den rustne stemmen som gir noe spesielt til hver sang han synger, enten det er hans egne låter eller covere.

Coveren denne gangen er Paul Simons "Mother and child reunion". Et godt valg. Jeg synes fortsatt at Mattias Hellberg gjør det best når han synger andres materiale.

Låtene på "Mattias Hellberg" skiller seg ikke mye fra de han gjorde sammen med Hederos. Men det tas i bruk en del flere instrumenter her. De første par låtene gir prov på at er nytt mesterverk kunne ha vært i gjære, men det er ingen magi på plata, og når låtene etter hvert begynner å bli kjedelige, irriterer jeg meg også over platte tekster og dårlig engelskuttale.

"Who's to believe
In a world so weird
When the one you once loved
Turned out to be a pain in the ass"


Spar meg.

Men jeg vil berømme låter som "A small amount of confusion" og "Deep into the bone". De gir meg den gode følelsen som sangene til Hederos & Hellberg, samtidig som de gir prov på at Mattis er i stand til å tilføre musikken noe nytt og eget.

Alt i alt vil jeg likevel si at denne plata er en liten skuffelse. Men de beste stundene har Mattias Hellberg alltid gitt meg live, så jeg har et håp om at når han besøker Norge seinere denne måneden, så vil sangene vokse.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Marissa Nadler - Little Hells

(Kemado)

Marissa Nadlers første popalbum kommer til sin rett, akkompagnert av flotte gjesteartister og ektefølte ballader.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4