cover

Pet Sounds

Beach Boys

CD (1966) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Psykedelia / Rock'n'Roll / Kammerpop

Spor:
Wouldn't It Be Nice
You Still Believe in Me
That's Not Me
Don't Talk (Put Your Head on My Shoulder)
I'm Waiting for the Day
Let's Go Away For Awhile
Sloop John B
God Only Knows
I Know There's an Answer
Here Today
I Just Wasn't Made For These Times
Pet Sounds
Caroline No
Hang On to Your Ego

Referanser:
The Beatles
Turtles
The Zombies

Vis flere data

Se også:
Classics: Selected by Brian Wilson - Beach Boys (2002)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Evigvarende popsymfoni

Pet Sounds er musikkhistorie skrevet med bekmørkt blod, salte tårer og den ihjelrøykte marijuana-jointen til Tony Asher og Phil Spector.

40 år og fortsatt til å grine av.

Litt for Brian Wilson som ville så mye, og endte opp med å klare enda mer. Litt for Paul McCartney og John Lennon som måtte se seg overgått. Litt for popmusikken, som føles litt mindre viktig i etterkant av denne utgivelsen.

Produksjonen av Pet Sounds forteller om den evige streben etter å være best. Den snakker om jaget mot og over toppen, uansett hvor distansert og uoverkommelig den måtte virke. Den viser hvordan den store depresjonen kan nå klimaks og utløse det essensielle gjennombruddet som får alt annet til å virke irrelevant. Den er det uberørelige dokumentet på at Brian Wilson under disse innspillingene brøt med alle regler for arrangering av popmusikk, og laget det som av mange regnes som verdens beste popplate.

Jeg har tatt meg selv i å tenke det samme.

Brian klarte ikke å få lyden av The Beatles' Rubber Soul ut av hodet. Han lot skjegget vokse i takt med frustrasjonen, nektet å dusje, og kommuniserte omtrent ikke med noen. Han satt plantet i et hjørne på gulvet og hørte Drive My Car, Nowhere Man og In My Life, mens øretelefonene blokkerte ut alt og alle som måtte nærme seg.

How am I ever supposed to top this?

Han måtte finne en måte å besvare sitt eget spørsmål på. Helt siden begynnelsen hadde han kun hatt én målsetting:

Han ville være den beste.

Nå befant han seg et sted det ikke føltes mulig lenger. Surfing, jenter og takløse biler var ikke lenger nok. Han ville dykke dypere, og finne noe som befant seg innenfor stedet McCartney og Lennon hentet popmusikk fra. Stedet der reglene for akkordrekker, kombinasjoner og instrumentering ikke lenger eksisterte.

Pet Sounds var plata som forandret alt.

Resten av Beach Boys turnerte i Japan, mens en halvpsykotisk, paranoid og deprimert Brian ble hjemme i California, for å lage en plan på hvordan han skulle overgå sine kolleger på andre siden av atlanteren.

I know there's an answer
I know now but I have to find it by myself

Da Dennis, Carl, Mike og Al kom tilbake, hadde han gjort om huset deres til en gigantisk sandkasse, der musikk like gjerne var tomme colabokser som klappende skjeer eller hunder som bjeffet i mikrofoner. Mike Love var skeptisk til den nye Brian Wilson, og ville fortsatt løpe rundt i sanden under en evige California-solen, like varm som den var ensidig.

Dennis Wilson, derimot, hadde kjærlighetssorg, og trengte å sette noe til følelsen. Neste dag dro de i studio sammen med verdens varmeste hornrekke, for å spille inn Brians nyeste sang.

I may not always love you
But long as there are stars above you
You never need to doubt it
I'll make you so sure about it
God only knows what I'd be without you

Mens teknikerne, produsentene og de andre i studio syns God Only Knows først og fremst låt merkelig, hadde Dennis bestemt seg, etter en runde:

- It's the most beautiful song I've ever heard

Brian Wilson hadde skrevet sin største melodi, Carl Wilson hadde sunget med sin vakreste stemme, og Gud hadde fått innpass i en kommersiell sangtekst. Phil Spector hadde hatt rett igjen - i sin genierklering - og de enkle ordene til Tony Asher hadde fått så mye dybde at hver enkelt linje kunne fylt en roman. Senere uttalte selveste Paul McCartney at God Only Knows var hans aller største favorittsang i hele verden.

Jeg har tatt meg selv i å tenke det samme.

Wouldn't It Be Nice var Beach Boys i et høyere tempo, omtrent som på Surfin' Safari, Fun, Fun, Fun eller Surfin'. Likevel var den noe helt annerledes, der den portretterte utfordringen å forelske seg, slå seg ned og leve lykkelig. Dette hadde ikke vært et spørsmål - men en selvfølge - på de tidligere platene. Arrangementene var avanserte gåter, og Brian godkjente gjerne vokalharmonier først etter ukevis i studio.

Jeg var helt forsvarsløs første gang jeg hørte denne sangen. Senere har den fått plass på et titalls mixtaper, og alltid vært et punkt å vende tilbake til, for å få fremtiden til å føles noen hakk lysere. Av alle de fantastiske uptempo-sangene til Beach Boys, setter jeg Wouldn't It Be Nice aller høyest.

Ja, så langt vil jeg faktisk gå.

Likevel er det ballade-delen av Pet Sounds som treffer meg aller tyngst. Det føles som Brian Wilson står og retter en spotlight mot ansiktet mitt, mens spøkelsene til Carl og Dennis svever over og observever, tar notater og synger med.

Og Caroline, selvsagt. Jenta ingen har møtt, men alle kjenner.

Where did your long hair go
Where is the girl I used to know
How could you lose that happy glow
Oh, caroline no

Caroline No er en hjertetung ballade om et forhold i nedoverbakke. Noen av Brian Wilsons aller fineste språklige bilder befinner seg innenfor disse tre minuttene. Caroline var ikke lenger den samme, og i ettertid er det nesten helt ufattelig å tenke på at verken fans eller media så storheten i disse sangene da de kom ut.

Verden var ikke klar for Pet Sounds i 1966.

Men i tiårene etter har den alltid blitt trukket frem på lister over tidenes plate, både fra presse og publikum. Den representerer en mer substansiell side av The Beach Boys, og vil stå som en diamant av en pop-plate inn i evigheten. Det handler om låter, arrangement og nesten uvirkelig delikate vokalharmonier.

Dette er en plate som burde granskes fra begynnelse til slutt av alle som har ambisjoner om å lage popmusikk som oppfordrer til noe mer enn å nyte øyeblikket, finne en jente, og feste inn i evigheten. Pet Sounds låter som fortiden, nåtiden og fremtiden på en gang - og hvordan disse forholder seg til hverandre.

Brian Wilson var så langt nede at mange trodde livet hans skulle slutte en gang på 60-tallet. I stedet komponerte han noen av de mest kalkulerte og velfremstile popsangene som finnes.

Jeg har alltid likt Pet Sounds bedre enn resten av platene til Beach Boys. Den har en helt unik følsomhet hengende over seg, beveger meg på helt annen måte enn hva The Monkees, The Turtles, The Kinks, The Hollies eller - for den del - The Beatles, noensinne har gjort.

Og jeg kjenner til det, sitatet som alltid er like skummelt å si, men som mange har måtte tatt i bruk i forbindelse med Pet Sounds. For det har blitt påstått til det kjedsommelige at dette er verdens beste plate. Likevel tar jeg meg selv i å tenke det samme.

Hver eneste gang jeg hører den.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Broken Records - Until the Earth Begins to Part

(4AD)

Tilfeldigheter skapte bandet. Dynamikken skapte magien. Selvfølgeligheter skapte et aldri så lite mesterverk.

Flere:

The Flaming Lips - Yoshimi Battles the Pink Robots
High Llamas - Beet, Maize & Corn