cover

Saturday Light Naive

Elin Ruth Sigvardsson

CD (2003) - WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Vise

Spor:
When It Comes To You
Where To Start
Cruise & Crash
Dear I
Paper Cup Words
Treading Water
You Get What You Earn
A Person Called She
If I
Like A Charm
When I Leave

Referanser:
Maria Mena
Jewel
Lene Marlin
A Camp

Vis flere data

Se også:
Cookatoo Friends - Elin Ruth Sigvardsson (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Midt mellom Norah Jones og Lene Marlin

Gjennomtenkt og behagelig, men uten de store variasjonene på denne debuten.

Elin Sigvardssons debutalbum Saturday Light Naive kan sammenlignes med en mer voksen Lene Marlin og en mindre melankolsk Norah Jones. Albumet er klart inspirert av Bob Dylan og Nick Drake, men selv om frøken Sigvardsson ikke er oppfinneren av visesang er dette et sterkt debutalbum. Denne skiva kan gjerne nytes med et glass rødvin og din kjære foran ildstedet. Saturday Light Naives behaglige "jazza" produksjon og Sigvardssons vakre røst, får stemningen i rødmørket til å stige - jevnt og trutt (knis, knis).

Førsteinntrykket av albumet var positivt. Det er satt mye stolthet i produksjonen og man hører fort at det ikke er spart på studiotiden. Albumet er generelt ganske gjennomført, med en herlig og rolig "feel" som først og fremst skyldes en meget sparsommelig bruk av trommer. Hele lydbildet er preget av visper som lett dras over skarpen, mens en litt slakk basstromme behagelig brummer i bakgrunnen. PH Andersen og Mattias Nyberg har skrevet noen meget enkle strykearrangementer til skiva, og de sitter virkelig som de skal. Nettopp den beskjedne bruken av strykere i den ferdige mixen gjorde meg observant nok til å lytte ekstra. Dette albumet er så "tight" som bare studiomusikere kan få det. Vi kan gjerne starte studiomusikere-diskusjonen, men på denne skiva passer det perfekt med studiomusikere. Alt er så gjennomtenkt behagelig.

Elin Sigvardsson lyriske evner er ikke i Tom Waits sin klasse, men jenta er absolutt ikke dum. Jeg har gjentatte ganger tatt meg selv i å nynne lett til flere av hennes refrenger, og jeg må innrømme at jeg fant flere av hennes strofer "gripende".

Men ikke alt er gagnlig ved Saturday Light Naive. Særlig bør det nevnes at det ikke er store variasjoner å finne mellom låtene. Spor som When It Comes to You og Where to Start er så og si identiske, jeg måtte sjekke om det hadde vært sporskifte. Dette er kanskje en av grunnen til den meget fullbyrda produksjonen; det måtte ha vært et helvetes slit for produsenten å få hele albumet til å høres interessant ut.

Det er egentlig ikke så mye å si om Elin Sigvadssons debutalbum. Det er et typisk "syngedame" album, med alle de klassiske klisjeene tilstede. Saturday Light Naive kommer ikke til å overraske deg på noen som helst måte, og du vil ha en underfundig følelse av å ha hørt det hele før. Men for min del trenger ikke en slik skive å overraske meg, jeg har storkost meg med skiva siden jeg fikk den.

Neste gang jeg klarer å lure en "pige" med meg hjem, skal denne skiva få være den "ikke-for-forstyrende-bakgrunns-musikken".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Kalla

(Earthwood)

Paganus ivrer for at vi på nytt skal ikle oss skogspelsen og ikke bryte en kontinuitet som har vart i titusener av år.

Flere:

Simon Joyner - Skeleton Blues
Broken Records - Until the Earth Begins to Part