cover

Love & Life

Mary J. Blige

CD (2003) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Hip-Hop / R'n'B / Neo-soul

Spor:
Love & Life Intro
Don't Go
When We
Not Today
Finally Made It (Interlude)
Ooh!
Let Me Be The 1
Love @ 1st Sight
Willing & Waiting
Free (Interlude)
Friends
Press On
Feel Like Makin Love
It's a Wrap
Message in Our Music (Interlude)
All My Love
Special Part of Me
Ultimate Relationship (A.M.)
Didn't Mean

Referanser:
Missy Elliott
Aaliyah
Destiny's Child
Kelis
Rihanna
Beyoncé Knowles
TLC

Vis flere data

Se også:
The Breakthrough - Mary J. Blige (2005)
Growing Pains - Mary J. Blige (2007)
Stronger With Each Tear - Mary J. Blige (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Under pari

Utleverende, men uengasjerende om kjærlighet og livet.

2003 var året da Mary J. Blige vendte tilbake til produsenten Sean "Diddy" Combs. De to hadde samarbeidet ved flere tidligere anledninger, først på Bliges debutskive What's the 411? (1992), en utgivelse som av mange blir regnet som en av de forløsende og banebrytende innen tidlig hip-hop/soul. Senere jobbet Blige og Combs sammen på oppfølgeren My Life (1994), og med Love & Life tok de igjen opp tråden.

Mary J. Blige, eller The Queen of Hip Hop Soul som hun også kalles, er kjent for å selge uhorvelig mye av utgivelsene sine. Store forventninger og salgstall til tross, så er Love & Life den av platene hennes som til dags dato har oppnådd minst kommersiell suksess. Mange kritikere har pekt på det ujevne låtmaterialet, og at albumet, som er Bliges sjette, overhodet ikke er på høyde med tidligere Blige og Diddy-samarbeid.

Jeg skal være den første til å innrømme at Mary J. Blige ikke er en av mine favoritter innen soulsjangeren. Men noe må hun da gjøre rett, ettersom hun har solgt avsindige mengder med plater siden tidlig nittitall. Så hva lykkes hun mest med? Etter mitt skjønn er vokalen utvilsomt hennes sterkeste kort. Rå, direkte, kraftfull – uansett hva man velger å kalle den, er Bliges vokal av den særpregede sorten. I tillegg har hun en egen evne til å uttrykke seg personlig uten å bli for privat. Riktignok kan jeg ikke si at hun er i stand til å frambringe det helt store følelsesmessige engasjementet hos meg, men jeg kan skjønne at folk kjenner seg igjen i tekstene hennes.

På nittitallet ble Mary J. Blige ofte stemplet som den "slemme" dama innen hip hop soul. Med tekster som omhandlet personlige problemer av ulik art, ble hun raskt en anerkjent artist, både hos kritikerne og publikum. Blige synger på en måte som får meg til å tenke på gammel blues – hun er fortsatt åpen og ærlig i tekstene sine, og hun greier å formidle erfaringene hun har gjort seg med overbevisning.

OK, så innehar hun en mektig stemmeprakt, og tekstene er nære samtidig som hun greier å unngå at det blir kleint. Likevel svekkes plata av at en del av låtene er som fyllmasse å regne. Den særdeles pregløse og lite utfordrende balladen Ultimate Relationship (A.M) er en av dem. Dessuten er plata veldig lang, og med sine 19 spor og 67 minutter gjør den meg mettet lenge før siste spor går i gang.

Feel Like Makin' Love heter et av sporene. Også D'Angelo har en låt med samme tittel, men dette er altså ikke samme låt. D'Angelos eminente versjon av Feel Like Makin' Love er opprinnelig skrevet av Eugene MacDaniels og framført av Roberta Flack. Fortsatt den dag i dag får denne nakkehårene mine til å reise seg i ren fryd. Mary J. Bliges egenskrevne låt med samme tittel blir stusselig og repeterende i sammenligning.

Den ambisiøse lengden på skiva og en del fyllmasse til tross, så kan jeg ikke si annet enn at Love & Life i det minste er bedre enn 2007-utgivelsen Growing Pains. Men slik jeg ser det er det likevel ingen tvil om at Mary J. Blige på denne utgivelsen dessverre er et godt stykke unna standarden hun holdt på tidlig nittitall.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: