cover

Bygdin #1

Bygdin

CD (2009) - Hype City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Krautrock / Elektro / Synth

Spor:
56%
Setesdal
Gjendebu
Huldreheimen
2114
Jotunheimen
Rondane

Referanser:
Cabaret Voltaire
Kraftwerk
Can
The Field
Lindstrøm

Vis flere data

Se også:
Bygdin #2 - Bygdin (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Trippy nasjonalromantikk

En debut som er like nasjonalromantisk som den er dystopisk, og like insisterende som den er delikat.

Jeg fikk meg et lite sjokk da jeg mottok dette debutalbumet til Bygdin. Bandet med det erkenorske stedsnavnet som bandnavn. Bandet med erkenorske stedsnavn som låttitler. Bandet som rett og slett kunne laget skiva ansatte i platesjapper i Norge anbefalte til utenlandske turister i stedet for Herborg Kråkevik.

Men slik ble det ikke. Coveret som møter oss er en gapende munn, med påskriften "WARNING: NO DRUGS DEALING INSIDE THE LAUNDRY" – kanskje så lite nasjonalromantisk som det er mulig å være uten å være ufin. Men det skal vi vel være glade for når vi hører på resultatet egentlig, det er på ingen måte et endimensjonalt prosjekt. Og selv om repetitiv krautelektronikk gjerne kunne erstattet de erketypiske norske visene i en mang en perfekt verden, så blir det vel neppe sånn med dette heller.

Og det er jo for så vidt også egentlig helt greit. Musikalsk sett så er det nok ikke linja Kjetil Ovesen og Arne Kvalvik har lagt seg på med sitt nye prosjekt Bygdin. De to er bedre kjent som keyboardisten og trommisen fra 120 Days, men nå som det har vært dødt fra den kanten en stund, så har de to brukt anledningen til å gjøre noe annet. Bygdin #1 er, logisk nok, den første offisielle utgivelsen – og har blitt en riktig så lekker sak.

De lever så visst i kontrastenes verden, og finner til stadighet nye balanser mellom den episke norske trollheimen og iskalde og kalkulerte repetisjoner. Disse kan fremstå like maskinelle som de kan organiske og luftige, en tvetydighet man kanskje ikke støter borti så alt for ofte. Denne kontrastføringen er imponerende bra gjennomført, noe som jo bare forsterkes når det er snakk om mørke tilnærmelser så vel som lekne tilfeldigheter hele veien. Det er tidvis uimotståelig beatbasert elektrosynth, og det er mørkt og suggererende på en måte som gjør at de skylder like mye til en koloss som Kraftwerk som til vår egen Lindstrøm.

Minimalisme er nøkkelen, og det kjøres stil til tusen her - og en konstant leken støytilnærming og en sunn holdning til tidvis litt for dristige gjentakelser. Man har kanskje sett konturer av lignende i 120 Days også, men det er få likheter ut over dette.

Det er likevel der svakhetene kommer sterkest til syne, i de mest repetitive beatpartiene hvor kombinasjonen med sireneaktige synther nærmest får en hypnotisk totaleffekt. Noe som for all del kan ha sin tid og sitt sted, men det kan også bli litt i meste laget, og like kjapt fungere distanserende som det kan innbydende. Slik sett har låter som Setesdal eller Jotunheimen svært mye å by på, men kan kjapt bli nødt til å gi litt tapt for sine egne begrensninger. På spor som drøye 13 minutter lange Rondane derimot, så er hvert sekund vel brukt. Også i mer porsjonerte biter fungerer det også til tider suverent, som på herlighetene Huldreheimen og Gjendebu.

Nasjonalromantikk er vel og bra det, men når Bygdin tar oss med til steder som Huldreheimen og Rondane via mørk, minimalistisk krautelektro så har sannelig nasjonalromantikken fått et helt nytt aspekt ved seg som er et kjærkomment bidrag.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot

(Luaka Bop)

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Flere:

Grey de Lisle - The Graceful Ghost
Atomic - Boom Boom