cover

katalyze

Frøy Aagre OffbeaT

CD (2004) - Aim / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk / Fjelljazz

Spor:
Lee Valley
Slow Train
Norwegian Mountains
Frøyish
Beatitude
Thanks Heaven For a Tune in Eleven
Been There
One Day

Referanser:
Jan Garbarek
Jan Johansson

Vis flere data

Se også:
Countryside - Frøy Aagre OffbeaT (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Melankolsk dragning mot landet

Sterk debutplate serverer jazz i et pan-skandinavisk landskap.

Det går lang tid mellom hver gang en kvinnelig bandleder gjør noe annet enn å opptre som vokalist. Frøy Aagre leder sitt Offbeat som saksofonist, og gjør det med stil og autoritet. Jeg skal ikke benytte anledningen til å utdype den ekstreme kjønnsdelingen som finnes i jazzen, men nesten utelukkende spiller kvinner rollen som vokalist og blikkfang. Det er definitivt et bransje- og markedsføringsspørsmål; de mestselgende jazzrelaterte platene i Norge har kvinnelige vokalister.

Aagre er altså låtskriver og saksofonist, og følger vi det kjønnsbestemte resonnementet følger hun dermed i fotsporene til Helen Eriksen og Bodil Niska. I det lyset kan Aagre ses på som en pionér, selv i dag, som følger en liten befolket og hullete tradisjon i Norge. Ser vi derimot på det med musikalske øyne, som selvfølgelig er meningen med dette, er det lite å hente i referansene ovenfor. Det musikalske slektskapet følger heller en linje skapt av ECMs Jan Garbarek og skylder også litt til det noe abstrakte begrepet fjelljazz.

Noe av innholdet i fjelljazzen kan nok sies å være det rurale aspektet; det lukter skog, vidder, fjell, og en av-urbanisering av den ellers så klubborienterte jazzen. Den norske melankolien er også en viktig del av fjelljazzen. Om det ikke er en mørk melankoli med mye tungsinn, som preger deler av americana-inspirererte norske rocken, så gjenspeiler fjelljazzen er form for lengsel og streben etter noe vakkert.

Her ligger mye av essensen i Aagres låter. Katalyze består stort sett av låter som legger sterk vekt på det melodiske og harmoniske, og som streber etter en form for perfeksjon. Sammenlignet med Garbarek er Aagre minimalistisk; her er det som oftest det lavmælte, enkle klangfylte toner og detaljrikdommen i lydbildet som seirer over massiviteten og sheets of sound. Aagres låter unngår dermed å bli pompøse - med god margin. Bare sjekk Lee Valley, Slow Train, Beatitude og One Day. Utrolig vakre og sedate låter med vispetrommer og impresjonistiske pianoanslag. Her kan Aagre fungere som et bindeledd mellom Garabarek og Jan Johansson, med god hjelp fra bandet.

Andre låter kan igjen bli noe anonyme. De er ikke bærere av noen utpreget stemning som kan løfte dem opp å bli noe mer, og de kan virke litt stramme og strenge i komposisjonen. Allikevel, Katalyze er et sterkt album i all sin lavmælthet, og er jevnt over basert på gode og stemningsfulle partier. Frøy Aagre Offbeats debut klokker inn til litt mer enn en halv time, og det nok til at ønsket om å høre neste forsøk fra denne kvartetten melder seg straks tonene til One Day triller rolig ut av høyttalerne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


M.I.A. - Maya

(XL)

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Flere:

Diverse artister - If I Make It Through Christmas
Radical Face - Ghost