cover

Guero

Beck

CD (2005) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ

Spor:
E-Pro
Qué Onda Guero
Girl
Missing
Black Tambourine
Earthquake Weather
Hell Yes
Broken Drum
Scarecrow
Go It Alone
Farewell Ride
Rental Car
Emergency Exit
Send A Message To Her (bonus track)

Referanser:
Beastie Boys
Money Mark
Cibo Matto
Dust Brothers
Eels

Vis flere data

Se også:
Midnite Vultures - Beck (1999)
Sea Change - Beck (2002)
Sea Change - Beck (2002)
The Information - Beck (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hallelujah?

Helt siden "Loser" har Beck iført seg nye drakter og masker og aldri egentlig laget oppfølger-plater.

Det er ikke småtterier vi krever av favorittartistene våre. Når de kommer med ny plate, skal den for det første være bedre enn de foregående. Alt annet føles som en liten skuffelse. Aller helst skal den også vise utvikling hos artisten. Det skal selvfølgelig være gjenkjennelig, men vi vil helst se noen nye elementer, vi vil føle at favorittartistene våre er i utvikling. Det bunner vel i at vi hele tiden ønsker å gjenoppleve hallelujah-følelsen vi hadde da vi først oppdaget artistene.

Beck har på en finurlig måte lurt seg litt unna disse kravene gjennom hele karrieren. Helt siden "Loser" har han iført seg nye drakter og masker og aldri egentlig laget oppfølger-plater. Han har vært antifolk, country-hip hop, discofunk, rom-folk, og nå ved forrige korsvei var han trist mann med kassegitar. Fordi ingen av platene har vært sammenlignbare med tidligere verk, har han sluppet unna kravene om at det alltid skal være bedre enn det forrige og om merkbar utvikling; det har vært en ny Beck hver gang.

Stort sett har da også platene hans vært knyttet til slike hallelujah-opplevelser vi er så glade i, og som er selve grunnen til at vi bryr oss om musikk. Og nå har altså "Guero" vært ute blant hyrden en stund. Hører vi et hallelujah? Nei, vi gjør ikke det.

Det er lett å se hvorfor. "Guero" er mer eller mindre "Odelay" opp av dage. Det er en blanding av funky hip hop-rytmer, spretne gitarriff, leken perkusjon og sløy rapping og synging. Det var akkurat det som utgjorde "Odelay". Og det er kanskje ikke så rart, med tanke på at han har funnet tilbake til de samme produsentene fra den gang.

Det er nesten så man kan synge "Devil's haircut", "Where it's at" og "The new pollution" over noen av sporene, og det føles unektelig ikke like vitalt i 2005 som det gjorde i 1996.

Jeg var veldig entusiastisk de første gangene jeg hørte "Guero". Det var både livlig, dansbart, melodisk, morsomt og funky. Og det var "gode, gamle Beck". Men så – sakte, men sikkert – ble plata mer og mer kjedelig, mindre og mindre interessant. Kanskje er det fordi det har skjedd mye i spennet mellom folk, rock og hip hop siden 1996, kanskje er det fordi min musikalske horisont er uendelig mye bredere nå enn den gang, eller kanskje det er fordi jeg rett og slett ventet mer av Beck. Uansett har plata blitt stående i hylla. Jeg har rett og slett ikke hatt mot til å sette den på de siste ukene, av frykt for å få bekreftet mistanken om at en av mine store helter, artisten som holdt seg vital og nyskapende gjennom hele 90-tallet, skulle ha stagnert.

Når jeg nå endelig sette den på igjen, merker jeg at "Guero" langt fra er vond å høre på. Det er halvfunky og nesten dansbart. Og det er for så vidt lekent, slik vi kjenner Beck. Likevel føles det tamt og det er for mye resirkulering av gamle idéer. På dårlige dager kan jeg til og med kalle den kjedelig.

Men det er også en del av sporene som er fornøyelige, så sant man klarer å overse det faktum at Beck har gjort det bedre før. "E-pro" er et opplagt singelvalg, "Earthquake weather" ligner melodisk sett på noe fra "Sea change", bare med hip hop-beats, mens man kan høre elementer fra Mutations i "Broken drum". Jeg synes det fungerer bedre enn "Odelay"-pastisjene som preger store deler av plata.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: