cover

Cryptograms

Deerhunter

CD (2007) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Shoegaze / Krautrock / Elektronika / Ambient

Spor:
Intro
Cryptograms
White Ink
Lake Somerset
Providence
Octet
Red Ink
Spring Shall Convert
Strange Lights
Hazel St
Tape Hiss Orchid
Heatherwood

Referanser:
The Velvet Underground
My Bloody Valentine
Joy Division
Sonic Youth
Kraftwerk
Brian Eno
John Cale

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ny topografi

Nok en gruppe av melankolske guttehvalper som prøver å leve opp til sine idoler, men ender med å stirre tomt mot stjernehimmelen.

De fem ungguttene i Deerhunter henter som så mange andre tidsriktige band inspirasjon fra shoegaze og kraut, rører inn tysk 70-talls electro med 90-talls ambient og ender relativt ofte opp med det samme soundet.

Trikset er for mange å ha det lille ekstra, og som musikkhistorien har vist gang på gang behøver ikke dette alltid å bety å overbevise musikalsk. Rockens sceniske autensitet har lenge vært omdiskutert og spørsmålet er hvorvidt dagens fremadstormende talenter klarer å se sine gamle helters spill for galleriet eller om de rett og slett overser det. Etter at merkelappen indie har blitt nesten vanligere enn rock, har konkurransen for å nå ut tilspisset seg ytterligere, alle spiller jo i et band i disse dager.

Enkelte grupperinger velger å trekke inn sjokkerende elementer i sitt visuelle uttrykk som skaper oppmerksomhet og blest rundt bandet. For Deerhunter er deres romantiserende forhold til rusmidler og frontvokalist Bradford Coxs mildt sagt spede figur blitt en snakkis i amerikanske undergrunnsmiljøer. Noe som selvsagt førte til at de ivrige musikknerdene i Pitchfork plukket opp navnet deres og gjorde dem til en umiddelbar hype.

Cryptograms er et album som konseptuelt skal fungere som en reise inn i ditt eget hode for å finne alle de vonde tingene du har der inne. Albumet er et forsøk fra ungguttene på å formidle deres egen smerte slik at du kan speile dine tanker i deres suicidale univers. "I was encrypted - in the flesh out of the damp red chaos of pre-birth fever and wide gas - blue landscape." sier Bradford Cox i låten Lake Somerset. Ingen stor poesi, og den er mildt sagt svært mislykket som et speil for de fleste lyttere.

Grunnet at kryptogrammet som skapes er bygget for subjektivt utilgjengelig blir tekstene allment (nettopp) kryptiske og usammenhengende. Slik fungerer flesteparten av låtene på Cryptograms. Det paranoide syreuniverset som multi-instrumentalist og låtskriver Bradford Cox lager fremstår som pubertale observasjoner fra hans smertefulle oppvekst, denne narcissistiske tilnærmelsen til individet Bradford Cox gjør Deerhunter en enorm bjørnetjeneste.

Musikalsk backes låtmaterialet av klassisk shoegaze og elementer av støy, sammenbundet av spor med ambient og chillout. Det brukes mye naturlyder i Deerhunters sound, et gammelt triks for å hente frem det monumentale og storslåtte når lyden skal løftes ytterligere et hakk. Det fjerne østen har opplagt vært en inspirasjon. Det er litt av en heksegryte av lyder som strømmer inn i hodet ved første gjennomlytting, et slags uorganisert kaos som etterhvert faller på plass, dessverre. For når tåken letter og produksjonene lander blir Deerhunter stående relativt strippet i en atmosfære hvor så mange har tråkket før dem og altfor mange vil vise i samtiden. Fra sporet Spring shall convert tar Cryptograms en ny retning, hvor det dyrkes mer tradisjonell indierock, til tider høres de nesten ut som Calla, uten at det hjelper de noe særlig.

Det er tydelig at Bradford Cox har hatt en røff oppvekst. Sikkert de andre gutta også. Det er ikke lett å være sjokkerende anorektisk tynn og ung når man vokser opp i en forstadsby i det hvite Amerika. Men det behøver ikke gjøre deg til noen stor låtskriver heller. Linjer som "I was shaped like a comma they made designs on my flesh, tiny cyllindrical slim kid. Always was asked. Same" fra White Ink 2 og "All I see is a sea of faces smirking at me in the front row. I fuck my guitar and lock into this death-stare with a girl who just stands there like what the fuck" fra L. Somerset avslører en låtskriver i fravær av et kreativt utviklende konsept og som kaster om seg med usammenhengende metaforer og tynnslitte natur-allegorier. Det er nettopp de forsøksvis forvirrende tekstene som kler av Deerhunter så til de grader og avslører deres uerfarenhet og naive opphøying av kun det ulykkelige.

Cryptogram kan på sitt beste anses som et ærlig forsøk på å lage nok en referanseplanet tilegnet Velvet Underground, Kraftwerk, Sonic Youth, Joy Division og Brian Eno, men denne har de fleste av oss besøkt tidligere. Og tar jeg ikke feil vil det komme ytterligere forsøk på å lage lignende utflukter hit. Deerhunter har med denne platen i alle fall vist at det skal mer til å skille seg ut enn å ha de rette referansene på plass, man må også kunne bruke dem riktig, og da som en musikalsk helhet bestående av både lyd og tekst.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics

(N.E.W.S.)

Trippel CD som oppsummerer 10 år med glimrende hard, monoton klubbtechno. Det kan jo bare ikke bli feil.

Flere:

Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream
Prince - One Night Alone ... Live!