cover

The House Carpenter's Daughter

Natalie Merchant

CD (2003) - Myth America / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Americana

Spor:
Sally Ann
Which Side Are You On?
Crazy Man Michael
Diver Boy
Weeping Pilgrim
Soldier, Soldier
Bury Me Under the Weeping Willow
House Carpenter
Owensboro
Down On Penny's Farm
Poor Wayfaring Stranger

Referanser:
Richard and Linda Thompson
10 000 Maniacs
Joni Mitchell
Beth Orton

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gamle skatter skinner sterkest

'These are the songs to soothe restless babies, accompany the games of children, ease toil, celebrate love or mourn death...'

Natalie Merchant har søkt mot folkstilen tidligere, både som sentralt medlem i 10 000 Maniacs og som soloartist. Men hun har aldri gått så grundig til verks som her. The House Carpenter's Daughter bærer undertittelen "A collection of traditional & contemporary folk music", og bare ved å ta et raskt blikk på låttitlene ser vi at Merchant denne gangen har gravd både dypt og grundig inn i den amerikanske musikktradisjonens innerste rom.

I denne meget pent utformede utgivelsen gjør hun rede for både prosjektet generelt og om hver låt spesielt. Hun søker "a true definition of folk music" og "the music that define us". "Us" er her i hovedsak det amerikanske folket av britisk bakgrunn, men kulturarven deres er jo ikke akkurat særlig fremmed her i Norge. Natalie Merchants prosjekt dreier seg om å bære denne videre, vise en musikalsk linje og fortellertradisjon som hun hevder gradvis har forsvunnet i takt med blant annet økt urbanisering og sentralisering. Hun ønsker å presentere viser som er en del av "oss", som fortsatt sier noe viktig om verden vi lever i og som vi ikke bør glemme. Når det gjelder den amerikanske folktradisjonen mener jeg den lever godt på en nostalgibølge for tiden, og Merchant står slett ikke alene som kulturverner. Det gjør ikke hennes visjoner mindre verd, og jeg støtter hjertelig hennes kamp for bevaringen av folkvisene, uansett opphav. Når det gjelder oss her hjemme savner jeg noe av det samme glødende engasjemenet for vår egen musikalske tradisjon, som gjerne går på bekostning av nettopp den amerikanske, men det temaet får ligge her.

Merchant har skuet vidt for å plukke låter til denne platen, fra The Carter Family, Fairport Convention og til nyere artister som The Horseflies. Hun hevder innledningsvis at det som kjennetegner en folklåt er "...a song that is universally loved and understood will endure the test of time and become folk music because it has made itself useful to so many of us (...) What they all have in common is that they remind us of our humanity, of what we share." Det er tydelig at Natalie Merchant har et varmt forhold til folktradisjonen, og det gjenspeiles på The House Carpenter's Daughter. Dette har blitt en rikholdig samling "americana", og platen fungerer både på egne ben såvel som døråpner til enda større skatter.

Stilmessig søker ikke Merchant i særlig grad å bryte med de tradisjonelle versjonene, og de aller fleste låtene fremføres ved hjelp av lap steel, fele, banjo og trekkspill. Lydbildet er likevel moderne og velpolert uten å bli altfor glatt, men fritt for knitter og grus som advarsel til puristene som forlanger det. Det gjør i det minste The House Carpenter's Daughter til en behagelig lytteropplevelse som passer i de fleste sammenhenger.

Det er første halvdel av denne platen som går mest hjem hos undertegnede. Åpningen Sally Ann (1991) er skrevet av nevnte The Horseflies, og Judy Hyman og Richie Stearns fra bandet bidrar på hele skiva med henholdsvis fele og banjo. Visen er som Merchant ganske rikitg uttrykker det; "hauntingly beautiful", den føres i tradisjonell fortellerstil og feledominansen gir en vag assosiasjon av cajun. De fire etterfølgende låtene er like solide, og viser bredden Merchant har lagt seg på såvel som variasjonen som finnes under fellesnevneren "folk". Her er protestviser (gospelen Which Side Are You On?, 1947), britiske folkrock (Fairport Conventions Crazy Man Michael fra Liege & Lief, 1969), den tradisjonelle mordballaden Diver Boy og religiøse tekster (Weeping Pilgrim). Alle holdt stødig på plass av Merchant sterke stemme og enkel, men virkningsfull instrumentering.

Natalie Marchant holder ikke helt nerven til Diver Boy eller den usigelige skjønnheten til Weeping Pilgrim platen gjennom. Barnesangen Soldier, Soldier bryter den rolige stemningen som er etablert. "We've taken some liberties with its arrangements" skriver hun, og har omgjort reglen til seig, elektrisk sumprock. Carter Familys første innspilling Bury Me Under the Weeping Willow (1927) er munter låvedans i Merchants tolkning. Jeg kan ikke sammenligne alle hennes versjoner med originalene, men Down On Penny's Farm inspirerte meg til å bla frem Harry Smiths uunnværlige Anthology of American Folk Music. Opprinnelig spilt inn av The Bently Boys med banjo og gitar, senere lånt av Bob Dylan som omarrangerte den til Maggie's Farm. Merchant har tatt den spinkle folkvisen og gjort den om til en spretten, rask dansevise som har mer til felles med Dylan enn The Bently Boys.

Poor Wayfaring Stranger er kanskje den mest kjente av disse 11 låtene, og den finnes i utallige utgaver. Merchant legger seg midt på treet med sin tolkning. Denne personlige favoritten er vanskelig å tukle til, men hun klarer ikke helt å etterlate en personlig signatur som avskjed. Det er litt synd, for med en litt mer storslagen avslutning kunne jeg lettere oversett et par-tre anonyme spor midtveis, og fokusert mer på den flotte åpningen. Det bør likevel ikke dekke over at Natalie Marchant har gitt ut en plate av dels essensielle kvaliteter med The House Carpenter's Daughter.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day