cover

Paper Trail

T.I.

CD (2008) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Southern rap

Spor:
56 Bars (Intro)
I'm Illy
Ready For Whatever
On Top of the World
Live Your Life
Whatever You Like
No Matter What
My Life Your Entertainment
Porn Star
Swing Ya Rag
What Up, What's Haapnin'
Every Chance I Get
Swagga Like Us
You Ain't Missin' Nothin
Dead and Gone

Referanser:
Jay-Z
Young Jeezy
Clipse
Chamillionaire

Vis flere data

Se også:
King - T.I. (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kledelig ubeskjedent

Variabel, men overraskende helhetlig lek med de store gutta.

Ikke helt uventet skjedde det noe med T.I. i kjølvannet av King i 2006. Med Grammyen i den ene hånda og ringrever som Eminem, Busta Rhymes og Wyclef Jean i den andre, kom hans femte offisielle studioalbum T.I. vs. T.I.P. til verden året etter. Og at godeste Timbaland har vært til inspirasjon for sørstatsrapperen er vel ingen hemmelighet. Sistnevnte plate var i det store og det hele en hemningsløs flørt med et "Timbalandsk" beatspråk, men likevel også en personlig affære i form av hans - på alle måter - behagelige måte å rappe på. Med få unntak har han klart dette også på Paper Trail.

Dessverre for helhetsinntrykket befinner et av disse unntakene seg på platens åpningsspor. 56 Bars er beatmessig en langt på vei tro kopi av Timba-produserte Chop Em Up fra Justin Timberlakes prestisjealbum Futuresex/LoveSounds. Forventingene til de resterende 15 låtene har i løpet av denne låtens 3 minutter og 2 sekunder skrudd i bånn.

I låt nr. 2 - I'm Illy møter vi en kjølig og luftig synth-pad kombinert med kommenterende strykere og blåsere. Dette slår meg som noe som Kanye West kunne gjort, og står som en frisk motsats til foregående spor. På mange måter er spennvidden mellom kvaliteten på disse låtene symptomatiske for resten av plata. Spesielt fordi en ved å høre hvilken som helst av de andre låtene enten får følelsen av å befinne seg i Wests Graduation eller Timbas Shock Value. Melodiske Swing Ya Rag og smått monotone Swagga Like Us putter jeg lett på kontoen til førstnevnte, mens My Life Your Entertainment og Porn Star med sine hyperunderdelte beats ligner mest på sistnevnte.

En god porsjon ære skal han likevel ha. Det er nemlig ikke gitt at samtlige beats på et kommersielt hip hop-album i 2008 passer utøverens stemme like godt. I denne anmelderens øyne er det nemlig hovedpersonens vokalprestasjon alene som løfter Paper Trail fra å være en middelmådig til å bli, om ikke praktfull, så i hvert fall et steg i riktig retning.

Rent tekstlig er det Business as usual for T.I. Gang på gang genierklærer han seg selv som en foregangsfigur med dertil egoistiske tendenser. Som i nevnte I'm Illy, hvor han konstaterer: "I could fall back seven years, still it ain't no one ahead of me." Klisjeene står i kø, og selvsagt har han klart å snike med en "vær-den-du-er"- låt i Live Your Life. T.I. har i denne låta vekket til live 2000-tallets hittil verste landeplage, og det går vel en stund før jeg tilgir ham at jeg igjen har fått Maiiahiii på hjernen.

På avslutningssporet Dead and Gone har den selvkronede kongen av sørstatsrap fått med seg Justin Timberlake., og T.I. oppsummerer med denne låten en midt på treet vellykket lek med de store gutta. Det er uansett med stor glede å konstatere at han har kvittet seg med det diskantpregede Neptunes-lydbildet og i stedet fått hjelp av bl.a. gode gamle DJ Toomp. Sammen med bl.a. Kanye, Rob Knox legger han et bredt lydbildegrunnlag som passer T.I.'s lyse stemme relativt godt. De nådeløse basstrommene og den aggressive synthen kler hans selvlagde "konge"-image mye bedre.

Det er ingen automatikk i at gjesteopptredener fra Jay-Z, Kanye West, John Legend og Ludacris kvalifiserer til kvalitetsstempel. Tvertimot tilfører T.I.'s overlegne flow en overbevisende troverdighet som det bare er å ta av seg hatten for. Spesielt når en tenker på hvilket plagiatisk preg et par av disse låtene har.

Hva fremtidige utgivelser angår, er det å håpe på at han ikke kjører seg fast i andre stjerneprodusenters stil.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster

(Between Clouds / Washington Inc.)

Fredfulle bønner fra Danmark: Kloster innbyr til 40 minutter med sjelefred og åndelig styrke. Og ikke minst vakker musikk.

Flere:

Ricochets - The Ghost of Our Love
Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini