cover

Once Around

The Autumn Defense

CD (2010) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Pop / Folk / Americana / West coast / Softrock

Spor:
Back Of My Mind
Allow Me
Tell Me What You Want
Huntington Fair
Once Around
The Rift
The Swallows Of London Town
Step Easy
Don't Know
Every Day
There Will Always Be A Way

Referanser:
Wilco
The Byrds
Love
Uncle Tupelo
Bread
Brendan Benson
Ryan Adams

Vis flere data

Se også:
Circles - The Autumn Defense (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Raskt i glemmeboka

Delikat, men uinteressant pop/rock fra Wilco-medlemmene Stirratt og Sansone.

John Stirratt er til vanlig å finne som bassist i Wilco, hvor han i likhet med Jeff Tweedy er gjenværende medlem fra Uncle Tupelo. I The Autumn Defense trer han fram som gitarist, vokalist og låtskriver. Den andre halvdelen av duoen er multiinstrumentalisten Pat Sansone (nå også med i Wilco), en mann med en rekke respektable bidrag innen folk/popen (Ryan Adams, Josh Rouse, Andrew Bird etc.).

Once Around er deres fjerde album i rekken. CV'en er i orden, det samme er dyktigheten og referansene som kan spores. Problemet er derimot at det hele gir en følelse av noe overflødig, hvor plata glemmes like fort som den er ferdig.

Den lyse siden er California, vestkyst, 60's pop/rock med britiske influenser, vakre harmonier, spennende popkomposisjoner og solstråler som varmer en kald høstdag. Den mørke siden er den uautentiske og tamme. The Autumn Defense klarer nemlig aldri å lure meg til å være med på leken og reise 40 år tilbake.

Et godt eksempel er sangen Tell Me What You Want. Den åpner med akustisk gitar og det som kan ligne Neil Young, noe som dessverre gir seg etter 15 sekunder. Raskt utvikler den seg til en i overkant ordinær poplåt, for så å forløses i et refreng som like gjerne kunne tilhørt et av 90-tallets mange boyband.

Vokalen til Stirratt gir aldri sangene det lille ekstra. Sansones produksjonsferdigheter fører til en perfeksjonert glasur framfor å bære fram en sårt trengt nerve og sjel. Dermed blir det som i utgangspunktet kunne blitt Love og The Byrds gjenoppfrisket, snarere en tam utgave av Bread.

Apropos sjel, eksperimenteringen med soul på sanger som There Will Always Be A Way og Allow Me er spennende forsøk. The Swallows of London Town er på sin side det nærmeste albumet kommer 60's-feelingen, hvor britisk aksent og driv stikker seg ut blant det ellers platte softrock-materialet.

Albumet blir dessverre ikke bedre etter flere gjennomlyttinger. I de fleste platesamlinger er Once Around derfor et album jeg tror det vil falle mengder av støv på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Kalla

(Earthwood)

Paganus ivrer for at vi på nytt skal ikle oss skogspelsen og ikke bryte en kontinuitet som har vart i titusener av år.

Flere:

Pink Mountaintops - Outside Love
The National - Alligator