Nekropsalms

Obliteration

CD (2009) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ingen gulrot

Selv om Obliteration prøver å ta death metal til et høyere nivå, kan jeg dessverre ikke rose plata så mye som jeg hadde ønsket.

Av Pernille Dragsten Holden

07.07.2010

Nekropsalms er en plate med syv nyskapende og eksperimentelle låter, men dessverre så skinner det igjennom at de fire gutta fra Kolbotn har tatt seg litt vann over hodet. Med mange gode idéer har de satt sammen sangene med alle slags tanker, og i stedet for et fantastisk resultat, har det denne gangen endt opp som rot og kaos.

I motsetning til å gå ut ifra ett utgangspunkt for hver sang, har de i stedet brukt forskjellige temaer i samtlige låter. Og som en hardbarket metallfan er jeg selv glad i temposkifter og variasjon, men da skal det helst stemme overens. Det låter bedre når man tar deler fra ett tema og bruker det på forskjellige måter i stedet for å komme opp med ett helt nytt, noe som forekommer opptil flere ganger per låt på Nekropsalms.

Noe som må sies er at instrumentallåtene står fram som høydepunktene på plata. Dessverre er ikke vokalen mye å skryte av på grunn av svakhet i både lyd og kvalitet, i tillegg til at han bruker mye snakkesang. Som sagt er det mange idéer som er ute og rusler i hver sang, men det skal nevnes at hver enkelt idé er ganske god, og hadde gjort seg som egne låter.

Med typiske death metal-kjennetegn som hul og gurglende vokal, ekstreme trommer som sammen med en bass som mørke skyer komper den dissonerende og hylende gitaren, drømmer man seg fort tilbake til den mørke metall tiden i Norge og 90-tallet med Mayhem og Gorgoroth. Men det er også litt for lett å høre at dette er et undergrunnsband.

Typisk i mange metallsjangere er at låtene fra første til siste spor ganske like, men når ingen av sangene får deg til å fryse av begeistring, ja så blir det ganske kjedelig. Nekropsalms kaster ingen skam over platesamlinga, men den er absolutt ikke et must. Og det er litt synd, for man gjennomskuer at det er gode musikere som absolutt er på sporet av noe, de har bare ikke snust seg fram til gulroten enda.

Groovissimo

Ping - Discotheque of Darkness

Idéene har åpenbart flommet som melk ut av en bristende Dagros! En moderne norsk klassiker?

Flere: