cover

Who to Trust, Who to Kill, Who to Love

The Bloody Hollies

CD (2007) - Alive / Big Dipper / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Bluesrock / Soulrock / Hardrock / Punk

Spor:
Mona
The Rain
C'Est la Vie, Ma Chérie
Black Box Blues
Satanic Satellite
Delta Heart Attack
Attica Rocks
Sad and Lonely
Hurry Hurry Hurry
Let's Do It

Referanser:
The Hives
The White Stripes
The Soledad Brothers
The Dirtbombs

Vis flere data

Se også:
Fire at Will - The Bloody Hollies (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En å våkne opp til

Musikken er muligens ikke en tøddel original, men likevel ganske unik. Oppskriften er plukket fra klassikerne...

Buffalo, New York-trioen The Bloody Hollies er et av de friskeste tilskuddene til garasjerocken de senere årene. Rå og sprutende energiske slik vi husker for eksempel The Hives i starten. En herlig blanding av punk, blues og rock'n'roll: Så enkelt og likevel så vanskelig å gjøre med skikkelig bravur og potent kraft.

Nå har vi kommet til bandets tredje album og lederen Wesley Doyle har flyttet til San Diego og funnet seg en ny rytmeseksjon. Egentlig skjedde dette allerede i forbindelse med forgjengeren If Footmen Tire You, men det er kanskje først nå vi virkelig er i ferd med å merke innflytelsen fra nykommerne. Det er uansett et godt valg, spør du meg. I hvert fall er dette bandets beste skive; aningen mer sleazy og mer nyanserik enn før.

Musikken er muligens ikke en tøddel original, men likevel ganske unik. Oppskriften er plukket fra klassikerne; tidlig The Who, MC 5, The Stooges, Led Zeppelin, AC/DC, New York Dolls - og besitter samtidig noe av trøkket, enkelheten og drivet til The White Stripes.

Det hele er en drivende god og herlig injeksjon med bluesdrevet rock'n'roll. Har du en litt slapp dag skal du putte denne skiva i spilleren. Våkner du ikke da, er det seriøse problemer på gang.

Sammenlignet med deres to foregående er tempoet dempet noe, og uttrykket har fått et snev mer dynamikk. Det siste har tidligere vært det fremste aberet med denne gjengens musikk og liveopptredener. Det har hørtes veldig likt ut i lengden.

På Who to Trust, Who to Kill, Who to Love har trioen funnet plass til sakte boogie-rock i form av Black Box Blues, 70-talls hardrock Satanic Satellite, punk-driv med Mona og swampblues i Sad and Lonely. På sistnevnte spiller sogar Doyle munnspill. Favoritten min heter nok likevel The Rain. Snakk om adrenalindrevet rock!

Musikken er sjelfullt fremført, preget av hardtslående trommer og knusende gitarriff. Det låter som et oppspeeda White Stripes eller Soledad Brothers. Bruken av orgel på noen av låter fungerer sammen med munnspillet som krydder som gir større variasjon og snev av 60-tallsfølelse av denne bluesrocken som er spilt med punkens attityde og hardrockens tyngde.

Kort og greit dette er noe av det mest frenetiske og overbevisende rocken jeg har hørt i år.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo