cover

Illustrated Man

Bjørn Berge

CD (2002) - Farmen / Universal / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Blues

Stiler:
Deltablues / Funk / Sørstatsrock / Bluesrock

Spor:
Cypress Grove
Funky Face
Angel Band
Give it Away
Some Day
Wishful Thinking
Heather
Travelling Riverside Blues
Damn
Locomotive Breath
One Meat Ball
Illustrated Man
Ride On

Referanser:
Robert Johnson
Red Hot Chili Peppers
Crash Test Dummies
Leonard Cohen

Vis flere data

Se også:
St. Slide - Bjørn Berge (2004)
I'm the Antipop - Bjørn Berge (2007)
Live in Europe - Bjørn Berge (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Godstoget Berge med ny plate

Bjørn jakter på spellemanspris nummer to (men langt fra alle sporene er innertiere).

Jeg blir aldri helt klok på Bjørn Berge. At han er bygget for å spille blues er hevet over tvil, han er en eminent gitarist, og whiskey-røsten hans kler det musikalske uttrykket perfekt. I tillegg ser han jo faen meg ut sånn som han høres ut, også.

Men Illustrated Man er ikke en spesielt god plate. Den ligger lysår fra Bag of Nails, som etter min mening er Berges beste prestasjon til dags dato, og alt for nær Stringmachine som... ikke er det - til tross for spellemannsprisen i fjor. Ja, jeg vet at jeg har et samlet kritikerkorps mot meg når jeg sier dette, men Illustrated Man imponerte meg ikke noe særlig. Jeg hadde forventet meg mer. Mye mer.

På det beste er plata genial. På det verste er den bare tragisk. Her har Berge fått noen svært dårlige råd med på veien, og flere av låtene på skiva skulle aldri ha sett dagens lys. La oss ta det kronologisk:

Cypress Grove. Hva faen er dette? Dette må da være det kjedeligste stykke pseudo-blues jeg noen sinne har hørt. Tamt og uinspirert, og med en backing-vokal som smaker så mye av P4 at det gjør vondt. Og Flaatens munnspill hjelper ingenting på situasjonen der det ligger som en blaut polvott rundt temaet på låta. Denne låta er svært radiovennlig, og kanskje er det akkurat derfor Bjørn har valgt den som åpningskutt. Klar tabbe, spør du meg.

Funky Face. Oh yeah! Dette er Bjørn Berge! Her finner du klare paralleller til Bag of Nails, og her er Bjørn konge. Dette er en av de låtene du kanskje ikke bør spille så veldig høyt i bilen, for før du vet ordet av det kjører du dobbelt så fort som de andre bilene på veien. Dæven, dette er funky greier. Mer av dette!

Angel Band er en trad-låt. Dessverre får Bjørn den til å høres ut som Crash Test Dummies på valium. Mer P4-musikk, med andre ord. Kjedeliig!

Give It Away. Det var jo bare et tidsspørsmål før Bjørn bestemte seg for å gi ut denne på plate. Dette er låta alle venter på når han spiller live. Ikke engang Red Hot Chili Peppers spiller denne så fett som Berge gjør. Bjørn på sitt aller, aller beste.

Some Day. Dette er tynne greier. Jeg får av en eller annen grunn (og sannsynligvis høyst ufortjent) assosiasjoner til Leonard Cohen. Bra spilt, fremragende vokal, dødskjedelig låt.

Wishful Thinking. Jaha? Bjørns kvaliteter som låtskriver står langt tilbake for hans kvaliteter som musiker. Dette er pinlig. Og det hjelper ingenting at en eller annen syns det er morsomt å skru ned mellomtone og bass i trommemiksen, slik at resultatet høres ut som Led Zeppelin anno 1969. Sorry, men dette suger.

Heather. Vakkert gitarspill. Ekstremt god vokal. Svak låt, med en tekst preget av tungt venstrehåndsarbeid og unødvendige nødrim. Jeg tror nok Bjørn ville være tjent med å sette bort tekstarbeidet til noen andre i framtida.

Travelling Riverside Blues. Robert Johnson bør være et kjent navn for blues-fantastene. Men om han noensinne hadde forestilt seg at noen kunne spille Travelling Riverside Blues på denne måten betviles på det sterkeste. Dette er det Berge er aller best på: å ta andres låter å gjøre dem til sine egne. Bjørn beskriver musikken sin som deltafunk, og denne låta er definisjonen - ja selve essensen - av det begrepet.

Damn. Klassisk Berge. 'nuff said.

Locomotive Breath. Jethro Tull? Dette er mer av det vi liker så godt med mannen. Funky, enkelt, og med en twist. Bjørn har en tendens til å gjøre coverlåter på en slik måte at man bare blir sittende og glise...

One Meat Ball. Denne låta står det respekt av. Rolig rusleblues, som viser at Berge ikke må spille så innmari fort og hardt for å få det til å krible oppover ryggen på lytterne. Höydare!

Illustrated Man. Tittelkuttet på skiva, og Berge i godform. Slike låter er det jeg forbinder med Bjørn. Kassegitar, rusten vokal og en svær fot som tramper takta. Godlyd.

Ride On. Om åpningskuttet var svakt, så er i alle fall avslutningskuttet akkurat der det skal være. En perfekt, akustisk avslutning, som etterlater deg med en svak følelse av savn. En skikkelig godnatta-sang...

Bjørn Berge markerer seg godt i det norske blues-miljøet, men det er kanskje først og fremst som live-musiker han virkelig briljerer. Illustrated Man inneholder flere godbiter, men er i det hele så ujevn at man blir litt skuffet. Berge kan så mye bedre enn dette, men når han prøver å tilfredsstille så mange forskjellige lyttere på en og samme plate ender han opp med å bomme på skiva. Synd. Jeg, for min del, plukker heller fram Bag of Nails igjen. For det er Berge, det.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo