Stas

Pelle Ossler

CD (2013) - Razzia

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Oppgjøret

Livet er ikke alltid enkelt, heller ei for svenske Pelle Ossler.

Av Frank Skoveng

Del på Facebook11.02.2013

Det er fire og et halvt år siden svenske Pelle Ossler (kjent fra Wilmer X) ga ut sitt forrige album – Ett Brus – i 2008. Hans reise til Hansa Studio, Berlin resulterte i et av de sterkeste høydepunktene dette året. Tiden fram til i dag har han benyttet godt med å hjelpe sin gode venn Thåström i studio og på landeveien. Derfor er det med stor spenning når Ossler nå gir ut sitt sjette soloalbum.

Som sist bidrar flere av Osslers venner med å sette sitt særpreg. Thåström derimot er ikke med denne gangen, men atmosfæren fra Thåström er nærværende. Har du sansen for den svenske rockekongen bør du absolutt ta deg tid til nettopp Ossler. Det musikalske landskapet er ikke langt unna Thåströms uttrykk, og begge har gjennom samarbeidet de senere utvilsomt delt kunnskap, kreativitet og erfaring som er opparbeidet gjennom karrieren.

Det er en naken Ossler som presenterer et album der tekstene handler om hans livskrise med skilsmisse, krise og forsvunne illusjoner. Jag har bytt namn så ofta. Jeg har förlorat fru och barn, men det finns mange här som jag. Några vännor har jag kvar (fra Partisanen). Følelsene er sterke, det har vært sårt, og om et ståsted i livet der nettopp mange har vært. Kanskje nettopp Stas er terapien som Ossler må igjennom for å komme videre.

Mørke gater i ruiner, det er kaldt, menneskene vandrer gatelangs med øynene naglet i asfalten, fargene er sort, grått og hvitt, fortiden er vond, nåtiden er tom og framtiden er ukjent. Instrumentalen Hundön, åpningslåta, gir denne følelsen som en kortfilm med fortvilelse der tiden står stille og er sår, og vond. Det lystige og livlige er fraværende.

Tempoet er dratt ned, akkurat som sist og låtene er ofte enkle i sin form. Det tidlige 80-tallets post-punk høres blandet med viser og rock. Kompet fra trommer og bass er stødige. Gitarlyden fra Ossler skaper det uventede med nye lyder i en enkel melodi. Gamle synther er hentet inn for å smelte sammen klanger med de mer tradisjonelle instrumentene. Lydbildet er rikt og spennende der det hele er gjennomarbeidet med tekst og tone som treffer.

Selv om det er dysterhet og sårbarhet som skildres sitter jeg igjen med følelsen at dette har vært en nødvendighet for den voksne mannen. Stas er oppgjøret og kampen Ossler må ta for å finne nye veier, komme seg på beina og skape meningsfulle historier i livet. Solstrålene skimtes langt der oppe i den mørkegrå himmelen.

Dette er en plate som garantert vil vokse over tid, men om det når helt opp til kunststykket Ett Brus er i dag usikkert. Men at Ossler nå med Stas har klart å befeste sin posisjon som en av Sveriges mest spennende artister er herved i hvert fall stadfestet.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: