cover

2

Päronsoda

CD (2001) - C+C / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Club / Elektronika

Spor:
Intro
Waltz
Funkateer Bonus Beats
Equator Funk
Rhythm Music
World Wide
Brazileira
Mango Conga
Old School Dance Floor '88
Elektra
Say Yeah
Heard You
Sound Provider

Referanser:
Xploding Plastix
Up, Bustle and Out

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Tøddelpop

Det er trått å gå i motbakke når man kikker Oddvar Brå i ryggen.

Bestisene Marius Våreid og Espen Enger er aktuelle igjen etter en fireårig pause siden spellemannsprisvinneren A Nightclub In Tunisia. Igjen er det C + C Records som står bak utgivelsen, denne gang i samarbeid med EMI-maskineriet som fronter skiva. Forventningene er skyhøye etter de bragder det norske rytmemiljøet har prestert siden pæreduoen var aktuelle forrige gang. Xploding Plastix, Röyksopp, Rune Lindbæk og Bjørn Torske har lagt inn bedre rundetider og overtatt den posisjonen Päronsoda hadde for tre-fire år siden. Pressen ønsker seg en ny Röyksopp-historie å hekte fingrene i, og plateselskapet har hyret inn cowboyene på Qvisten Animasjon for å lage video til første smakebit fra skiva; World Wide, i forsøk på å oppnå høyeste rotasjon. Hvor heftig rotasjonen blir gjenstår å se, men med nylanserte Z-TV er det kanskje håp.

Umiddelbart høres 2 ut som en mer klinisk og stillestående affære enn den altoppslukende forgjengeren. Der A Night In Tunisia var overalt samtidig, og kanskje litt for mye av det gode, er oppfølgeren mer fokusert og målrettet. Flørtingen med jazzreferanser er fremdeles til stede på låter som Equator Funk og hip-hop referanser dukker opp i Rhythm Music. Stilen på skiva kan i grove trekk deles i to; hvor den ene delen - representert av de to nevnte sporene - er perkusjonsdrevet, mens den andre delen er strippet ned til et mer minimalistisk, klinisk uttrykk. Det siste gjør seg gjeldende på det jeg mener er skivas svakeste låter, som Brazileria og Heard You. Her blir det for flinkt og trendriktig, og mye av sjarmen og lekenheten som gjorde A Night In Tunisia så tiltrekkende er sporløst forsvunnet.

Det er for all del mye stilig å finne på utgivelsen. Innpakningen er gjennomført og -designet, selv om gutta ser litt fortumlet ut på "glamour møter Kraftwerk"-coveret. Stilendringen bort fra det organiske manifesterer seg i den retroaktige Old School Dance Floor '88 med sine dataspillreferanser og Atari/C64-estetikk. Som spill og 80-tallsentusiast setter jeg pris på slike referanser, men har hørt mange før dem som har prestert bedre i dette lydlandskapet. Derimot synes jeg Elektra fungerer bedre, fremdeles med referanser til tidlig elektronisk popmusikk og hip-hop, men med et mye sterkere driv enn på den foregående Old School Dance Floor '88. Det stinker skitten synth, det er flere lag med referanser til New York på tidlig 1980-tall og nettopp her mesterer duoen det med en tilnærming som varmer et gammelt åttitallshjerte. Det gode drivet fortsetter på Say Yeah hvor breakbeat dominerer over sløye synthlinjer og loopede lydelementer.

Avslutningen bryter med det gode drivet som bygger seg opp midtveis på skiva. Stemningen daler betraktelig med de to siste sporene, og interessen følger sporenstreks etter. Det er rytmen og de finurlige referansene gutta mestrer til fulle, men der de prøver å bygge opp en mer svevende stemning går de mot sin egen strøm og mislykkes. Når attpåtil den avsluttende Sound Provider avbrytes akkurat i det den kommer skikkelig i gang, kan man lure på om gutta ikke gadd mer. En svak avslutning på en skive som ikke greier å leve opp til forventningspresset etter forrige utgivelse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky

(Jazzaway)

groove har bedt to av våre jazzskribenter se nærmere på The Cores andre album. Audun Reithaug Rasmussens analyse følger her.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
The Boy Least Likely To - The Law of the Playground