cover

Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too?

Tøyen

CD (2003) - Racing Junior / Universal / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Casiopop / Eksperimentell elektronika / Elektronika / Elektropop / Laptop

Spor:
1 Of A Kind
In Space
The Table
ABC Of Love
Pop Song
Café
Riip Miip Diip
(The) Face
Pakistan
The Girl
Oason
Schleswig-Holstein-Haus

Referanser:
Datarock
Palace of Pleasure
Xploding Plastix

Vis flere data

Se også:
EP Phone Home - Tøyen (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


PS2

Tøyen følger opp en spennende EP med en helaften Playstation. Følelsen av å være fanget i en spilleautomat er nær, men herlig.

Norsk elektronika fosser framover, og et sted der framme på skipet sitter Tollef Berger og Torstein Mvaniki Dyrnes og ser etter land. Sammen er de Tøyen, et av Norges og Racing Juniors mer spennende produkter i 2003. Tilhørende Cafe Superstar-"miljøet", og armert med sin(e) Playstations lager de i grunnen ganske snill og vennlig elektronisk musikk. Heldigvis ikke uten brodd, og med en viss eksotisk dragning mot det litt orientalske, eller asiatiske. Debutalbumet Did You Bring Me On National Television To Tell Me This (2001) ble vi snytt for her til lands, men dertil har vi hittil fått en lekker EP. Phone Home (2002) inneholdt uimotståelige India Pindia, en låt jeg falt pladask for etter å ha kommet over den på en gammel Dbut-sampler jeg rasket til meg på et antikvariat. Skjeiv, morsom og fengende elektronika med vår kjære TV-kanals "glimt i øyet" var første innfall jeg fikk da.

Med tanke på at alt Tøyen gjør skjer på en Playstationboks støttes raskt en tanke om at "alle" kan lage musikk. Men jeg tror Berger & Dyrnes har litt mer i seg enn "alle", da dette er noe mer enn bare gutteromshackede lyder. Tøyen anno 2003 og oppfølgerplata Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too? er noe mer enn lettbent mekking en sen sommerkveld over noen kalde bayere.

Åpningen 1 Of A Kind leder kanskje litt for lett tilbake til India Pindia, selv om dette ikke er altfor plagsomt. Videre følger hele 12 stødige kutt, med rimelig mange likhetstrekk plata igjennom, men også med rimelig deilige digresjoner og sleivspark. Grunntonene i musikken er ganske så gjennomgående, og følelsen av å av og til være innestengt i en god gammeldags spilleautomat av typen PacMan er nærliggende - men ikke kjip. Alt på denne plata er ikke skinnende nytt, The Face fantes for eksempel på nevnte Dbut-sampler fra 2001. Rita Augestad (Electones) Knudsen gjør en svært god vokal figur på et par av kuttene, og remikshjelp har det blitt blant annet fra Jon Platou Selvig (Moon Orchestra, Salvatore) og Center Of The Universe. Selv om jeg synes både Tøyen i seg selv og musikken er morsom, er stemningen ikke direkte manisk eller prozac-trippende mye av tiden. Av og til kan de derimot høres ut som en Gameboy-utgave av nordlandske Schtimm, uten at det er noen særlig fornærmelse.

Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too? (2003) er en gladmelding for norsk elektronika, og fullt på høyde med både Xploding Plastix og Datarock sine siste bevegelser. Det er balsam å se (og høre) at vi ikke bare har oppegående rockeband i dette landet, men også folk som behersker andre større genre med godt grep. Og så slipper vi bare å snakke om Røyksopp, da.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Grey de Lisle - The Graceful Ghost

(Sugar Hill)

Ei countryplate med både ynde og tungsinn. Akustisk, vitalt og tett i tett med sterke låtar. Ta vel imot: Grey De Lisle.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
Bonnie Prince Billy - The Letting Go