cover

Pleasure

Pleasure

CD (2003) - Playground / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronisk / Elektropop / Europop / Casiopop

Spor:
Don't Look The Other Way
From The Country To The City
All I Want
Stories
Memory
Sensitivity
You Got To Love Someone
I'm Confused
Disco Doctor
The Visionary

Referanser:
Prince
Safariari
Remington Super 60
Michael Jackson

Vis flere data

Se også:
Pleasure 2 - Pleasure (2007)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Around The World In A Day

Frisk 25-åring leverer årets debut med et drømmelag av vokalister og musikere på innerlomma.

Fredrik Ball er opprinnelig fra Fredrikstad, men fant fort ut at hvis man skal utvide nettverket så må man se utover plankebyen. Turen gikk til London i '97 og Fred(rik) ramlet inn på fester med Suede og ble kompis med Ed Harcourt. Sånt hjelper når du skal snekre debutalbum på soverommet. Som mange andre musikalske barn av 80-tallet er Fredrik dypt påvirket av Michael Jackson, og mest av alt Prince og hans spinkle lydbilde bygget opp rundt trommemaskiner og geniale melodier.

Ball debuterer som soloartist under navnet Pleasure og med et tungvekterteam av kjente musikere på slep. Backingbandet til Pleasure er mer eller mindre identisk med bandet til Ed Harcourt, som selv dukker opp på vokal på et av albumets sterkeste spor. Ballet sparkes i gang av første singel Don't Look The Other Way med ex-Elastica og ex-Damon Albarn Justine Frischman på vokal. Med gatesmart attitude og et fengende refreng sitter låta fra første stund, og er en god introduksjon til Pleasure-universet. Referansene til 80-tallet er mange og det kjølige lydbildet er bygget opp rundt trommemaskin og bass, med vokalen som krydder.

Fortsettelsen på albumet i form av From The Country To The City er varmere og med et mer menneskelig preg med Ed Harcourt på vokal. Låta er klassisk i sin oppbygging med et refreng som driver låta mot sitt endelikt på litt over 3 minutter. Himmelsk! Heidrun Bjornsdottir overtar vokalen på All I Want og vi er tilbake til 80-tallets sparsommelige minimalisme. Resultatet er urovekkende godt og låta forsvinner like fort som den kom. Ball er uttalt keyboardsfanatiker og på Memory får han glimre med tangenter og utrangerte trommemaskiner.

Tempoet og den dødelige melodien er tilbake på Sensitivity. Nok et høydepunkt som legger seg nært opptil Prince' utgivelser på det tidlige 80-tallet. Heidrun Bjornsdottir er også tilbake med flørtende vokal og leverer varene med slik overbevisning at man skulle tro hun var en ringrev på soverommet til herr Ball. Det strutter selvsikkerhet av hele produktet til Pleasure og han mestrer alle uttrykkene på albumet med største selvfølge. De spretne poplåtene balanseres av rolige partier hvor den avslappende I'm Confused fungerer aller best.

Disco'n er ikke død i hodet til Fredrik Ball, noe han proklamerer ved å levere en hysterisk pastisj med Disco Doctor. Alle de rette elementene er på plass; forvrengt vokal, synthtrommer, drivende bass og malplassert gitarsolo. Utgivelsen avsluttes med Fredriks drømmeprosjekt The Visionary. Med målsetning om å ha en verdenskjent keyboardist med på låta, tok han sats og spurte sin største helt; Rick Wakeman fra Yes, men fikk avslag. Neste på lista var Prince' trofaste tangenttraktør Dr. Fink, som ikke var vond å be. Etter å ha sendt låta frem og tilbake mellom London og Minneapolis foreligger resultatet (inkludert smekker tangentsolo) som avslutning på albumet.

Pleasure har levert årets debutalbum i mine ører. Skiva er fullstappet med sakkyndige referanser til 80-tallet som avleveres med en selvsikkerhet som bare unge menn har. Pleasure kan lyttes til som en homage til Prince og Michael Jackson, men står også trygt på egne ben.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Umek - Neuro

(Tehnika)

Grovkalibret technoskyts fra Slovenia - østblokken slår tilbake.

Flere:

Animal Collective - Sung Tongs
Jack White - Blunderbuss