cover

Superhero

Candye Kane

CD (2009) - Delta Groove Productions / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Vestkystblues / Rockabilly / Chicago-blues

Spor:
Superhero

Hey! Toughen Up!
I
Put a Hex On You
I'm a Bad, Bad Girl
Ik Hou Van Je (I Love You)

Who's Been Sleeping In My Bed?
Don't Cry For Me New Jersey
You Need Love

I Like 'Em Stacked Like That

Til You Go Too Far

Picture of You

You Can't Stop Me From Loving You
 
I Didn't Listen to My Heart
Throw It in the Trash Can Love

I'm Gonna Be Just Fine

Referanser:
Sue Foley
Carolyn Wonderland
Delbert McClinton
Joanna Connor
Kim Lenz

Vis flere data

Se også:
White Trash Girl - Candye Kane (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Superhelt, men ikke superbra

Candye Kane er åpenbart en kriger, både på landeveien og personlig, men har til gode å overbevise 100 prosent på plate.

Superhero er Candye Kanes debut på Delta Groove, men noen novise kan hun neppe kalles. Foruten livets skole i en særdeles tøff versjon, har hun 9 soloalbum i sin katalog. Sånn sett må man kunne si at Kane er en av de mest stabile og hardtarbeidende bluesartistene i dag. I forbindelse med utgivelsen av Superhero har det vært mye snakk om Kanes kamp mot kreft i bukspyttkjertelen, og i dette tilfellet er det faktisk relevant å nevne det, siden mange av tekstene på dette albumet er svært personlige og omhandler Kanes seier over kreften og den lange veien mot et nytt liv.

Med nytt, og ikke minst voksende og veldrevet, plateselskap i ryggen og seieren over kreften som bakteppe er det definitivt snakk om en ny start for Kane. Tittelen på albumet gjenspeiler hennes innstilling til livet – hun nekter å legge seg ned og akseptere nederlag. Tittellåten som åpner plata forteller sitt om at dette er en kvinne med bein i nesa. Men hvordan står det til musikalsk? Joda, ikke så verst, men noen ny fødsel musikalsk er det ikke snakk om. Superhero føyer seg veldig greit inn i resten av Kanes katalog.

Kane blander swingblues, ballader og tøffere bluessaker på en bra måte, så det er ingenting å si på variasjonen. Vanligvis benytter Kane seg av sin store bekjentskapskrets og tar med seg gjeve gitarister og andre musikere på sine plater. Noen små bidrag er det nå også, men denne gang har hun i hovedsak valgt å satse på turnebandet sitt og den spennende gitaristen Laura Chavez. Dette er et nytt bekjentskap for meg, og jeg må si hun gjør det meget bra, med variert og smakfullt spill. Briljant er det nok ikke, men definitivt spennende, og på låter som Hey! Toughen Up! og I Put a Hex On You låter det svært bra.

Ikke bare er låtmaterialet variert, men alt er skrevet av Kane selv, og mye av materialet er som sagt meget personlig. Langt fra alt er gull, men låter som den svingende Hey! Toughen Up! og den fine balladen Picture of You sitter tett og fint. I tillegg blir det ekstra liv i leiren på de to sporene Kid Ramos og Mitch Kashmar hopper inn. Dette er platas høydepunkt for meg, spesielt I Like 'Em Stacked Like That. Jeg har også sans for Throw It In the Trash Can Love, en kjapp rockabilly-aktig sak med svingende saks og røff bariton-gitar fra Dave Gonzales.

Andre ting, som de baktunge I'm a Bad, Bad Girl, You Need Love og Don't Cry For Me New Jersey, fungerer dårlig rett og slett fordi det er for svakt låtmessig, mens en låt som Ik Hou Van Je (I Love You) mest er pussig. You Can't Stop Me From Loving You skal være tøff, men blir slitsom, mye på grunn av Kanes stemme. Chavez lirer imidlertid bra her.

Et uløst problem for meg er Kanes stemme. Den kan fungere bra og høres røff og tøff ut på opptempo låter. Men på enkelte låter som I'm a Bad Girl og You Need Love blir det bare sjanseløst grusomt – nesten som å ha ei nøtteskrike på skuldra. Jeg må bruke skip-knappen for i det hele tatt å holde ut. Det kommer vel av at Kane i bunn og grunn kanskje ikke har en naturlig autoritær og sterk stemme, men årevis på landeveien i all slags barer rundt om har lært henne (blant annet) og virkelig gjøre seg hørt med den hun har. Men pent er det ikke alltid.

Dette er sånn sett en av de mest typiske firer-platene jeg har anmeldt på lenge. Pluss for egne låter, flere av dem med gode, personlige tekster og et tvers gjennom dyktig band. Som alltid proff lyd fra Delta Groove (kanskje litt for tynn?) og morsomt, tematisk cover. Men låtmaterialet halter litt for ofte, og det løsner lissom ikke helt for bandet. Det er i så måte talende at sporene med gjesteartister låter best. Men noe bomkjøp er det på ingen måte snakk om hvis du velger å kjøpe.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: