cover

Høstsløv

Stian Carstensen & Frode Alnæs & Arild Andersen

CD (2006) - Kirkelig Kulturverksted / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Vise / Folk / Pop / Evergreen / Voksenpop

Spor:
Try to Remember
Høstvisa
Vivaldis høst/Singing in the Rain
Jeg er havren
Tytebæret
Fields of Gold
September Song
Harvest Moon
Haust
Raindrops Keep Falling on my Head
September in the Rain
Så länge skutan kan gå
En sommer er over
Autumn Leaves

Referanser:
Erik Bye
Knut Reiersrud
Lars Lillo-Stenberg
Jan Johansson

Vis flere data

Se også:
Backwards Into the Backwoods - Stian Carstensen (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Sløv settliste

Tre musikere gir ut sin tredje årstidsorienterte plate. Tre er et magisk tall, men det påvirker dessverre ikke platen.

Høstsløv. Ikke høstløv, slik man tror det står, men høstsløv. Skal vi tro trioen rett, er det det man skal bli om man hører på denne platen. Personlig blir jeg lettere irritert.

Stian Carstensen, Frode Alnæs og Arild Andersen har gjort mye i sine respektive karrierer som musikere, og mer vil de nok finne på. En god del av deres bidrag på egne og andres plater er av god og imponerende kvalitet, ergo blir også Høstsløv en hørbar affære. Men det kunne vært så annerledes.

Rent lydmessig er mye her velgjort og flott, balansen mellom de tre er fin og velklingende. Carstensens spenstige trekkspill leker fint med Alnæs' to gitarspor og Andersens sikre bassing, og i de beste stundene søker øynene automatisk et vindu slik at man kan sitte og titte ut og dagdrømme i noen sekunder før hverdagen henter en inn igjen.

Men så kommer det plutselig noen låter som ikke passer så bra inn - noen melodier er og blir korny, uansett hva man sier. Singing in the Rain med Vivaldis høsttema som en kort og voldsom intro, Jeg er havren, Fields of Gold og ikke minst Raindrops Keep Falling on My Head overrasker veldig i settlisten, spesielt er sistnevnte vanskelig å arrangere seriøst. Selv disse tre begavede musikerne greier ikke å gjøre den troverdig, og blant annet den streite fremføringen av Fields of Gold får meg virkelig til å stille spørsmål ved hva de ønsker å oppnå, selv om Andersens solo er fin.

Målet her er tydeligvis å sette sammen en rekke låter under temaet høst. Tilsvarende har de gjort før med platene Sommerbrisen fra 1998 og Julegløggen fra 2003, og også da var det tydelig at låter var valgt ut fra temaet. Det jeg lurer på er hvorfor det ikke ble valgt materiale som rett og slett er fint, Raindrops Keep Falling on My Head er ikke fin. Trioen er fin, men ikke låtene. Dessuten får man tidvis følelsen av å sitte på bryggekanten sammen med Erik Bye, Evert Taube og store dunger vegn, i hvert fall når takten går i tre. Det er mulig de vil at vi skal føle dette, men det var høyst uventet fra min side.

Det finnes dog positive sider ved platen. Det jeg så for meg kom til å bli essensen av Høstsløv, finner vi i Haust. Her åpner Andersen med en solo, hvorpå Carstensen spiller melodien over en buedrone i bassen. Sporet varer bare i 2:31, men er likevel en flott kontrast til de amerikanske melodiene. Tilsvarende opplevelse finner jeg også i En sommer er over, som fremstår som et alternativt visearrangement. Samtidig er avslutningssporet Autumn Leaves – i seg selv et must på platen – sindig og ettertenksomt arrangert. Streit og oversiktlig, men ikke rett frem. For øvrig er mange av låtene nokså korte, noe som i og for seg teller positivt inn for helheten.

Uansett får jeg følelsen av at Høstsløv er et prosjekt gjort i et noe hurtig tempo. Fire dager har gått med til opptak og miksing, og med fjorten spor er det dermed ikke all verden man rekker av musikalsk bearbeidelse på hver låt. Riktig nok opplyses det i coveret at arrangementene er improviserte, men hva hjelper det når resultatet til tider enten er så rart eller rett og slett kjedelig at det får en til å skifte til neste spor?

I skrivende stund har vi desember, men med landsdekkende snømanko er det fremdeles rom for Høstsløv i øregangene, før Julegløggen blir mer aktuell. Trioen oppnår målet sitt om å forsterke årstiden for lytteren, men det altfor sprikende låtutvalget med et par skuffende arrangementer trekker dessverre ned helhetsinntrykket.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo