cover

Welcome to My Nightmare

Alice Cooper

LP (1975) - Atlantic

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Cabaret / Cinematisk / Glam / Hardrock / Poprock

Spor:
Welcome To My Nightmare
Devil's Food
The Black Widow
Some Folks
Only Women Bleed
Department Of Youth
Cold Ethyl
Years Ago
Steven
The Awakening
Escape

Referanser:
Kiss
David Bowie
The Crazy World Of Arthur Brown

Vis flere data

Se også:
Dragontown - Alice Cooper (2001)
Hell Is - Alice Cooper (2003)
The Eyes of Alice Cooper - Alice Cooper (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Drøm søtt

Vincent Furnier står godt på egne bein med et storslagent shockrock-teater.

Da Welcome To My Nightmare kom ut våren 1975 var det klart for de fleste at bandet Alice Cooper ikke ville komme sammen igjen. Det ble også fort klart at soloartisten Alice Cooper klarte seg fint på egenhånd. I hvert fall en stund.

Bob Ezrin tok kontrollen i studio og sørget for at skiva fikk et glattere sound enn bandet Alice Cooper benyttet seg av - til tider blir skiva direkte pompøs. Likevel er den blant de aller sterkeste han har gitt ut som soloartist. Bob Ezrin har nok hatt mye å si for hvordan skiva endte. Han er blant annet medkomponist på sju av elleve låter. Fire singler ble sluppet, men bare en gjorde seg bemerket på listene. Albumet solgte derimot svært bra, og nådde henholdsvis 5. og 12. plass i USA og England.

Welcome To My Nightmare kan sees som et slags konseptalbum. Selv om den ikke er like tydelig hele tiden, skal det være en rød tråd der. Vi møter Steven og hans reise gjennom ulike typer mareritt. Dette fungerer, men man kan også lytte til skiva som en samling enkeltlåter. Welcome To My Nightmare er svært teatralsk. Man får lett inntrykk av oppbyggingen i sceneshowet ved å høre på skiva.

Musikerene besto blant annet av en gjeng som akkurat hadde forlatt backingbandet til Lou Reed. Dick Wagner ble en viktig låtskriver nå som Dunaway, Smith, Buxton og Bruce var borte. De nye medmusikerne bærer også preg av å være dyktigere studiomusikere, og gir skiva et lite flinkispreg. Dette blir riktignok ikke slitsomt eller ødeleggende.

Tittellåta drar lytteren med inn i drømmeriket. Cooper klarer å skape en uhyggelig stemning fra første øyeblikk, selv om det ikke akkurat minner om giftig rock'n'roll. Mer tyngde legges i Devil's Food, som egentlig bare er en kort snutt før The Black Widow. Skrekkmesteren Vincent Price dukker opp som museumsguide i introen til på sistnevnte låt. Her møter vi Alice i det onde hjørnet, og han er igjen i stand til å framkalle frysninger på ryggen ved hjelp av hard rock. Some Folks er en kabaretrock-aktig sak, som er svært fengende, men ikke blant skivas viktigste. Only Women Bleed ble skivas store hit. En forsiktig ballade om mishandlede kvinner. Den klatra til nummer 12 i USA, og ble en av Coopers største singelhits i hjemlandet.

Så langt har Alice Cooper bevist at han klarer seg bra uten bandet. Det er først på side B (for de av oss som har vinylutgaven) han virkelig overbeviser. Her møter man glamrockeren og den skumleste mannen i morsk rock i skjønn forening.

Department Of Youth er en superfengende glamrocker. Den kan vel ikke beskrives som noe annet enn en uhøytidelig feiring av ungdommelig energi og pågangsmot. Cold Ethyl, om ei død elskerinne i kjøleskapet, tar oss tilbake til den sleazy rocken man fant så mye av på tidligere skiver. Det er godt blikk bakover og gjort med mengder av humor og stil.

Deretter får vi den skumle trioen Years Ago/Steven/The Awakening. Her er vi midt i marerittverdenen. Coopers forvirrede guttestemme kombineres med nervøse og urolige låter. Når mora til Steven roper får jeg fortsatt de samme kalde gufs gjennom kroppen som da jeg hørte det for første gang. De tre låtene bygger opp mot Stevens flukt fra drømmene. Ikke blant Coopers mest rocka stykker musikk, men veldig effektive i en shock rock-setting.

Avslutningssporet heter passende nok Escape og er skrevet i samarbeid med Kim Fowley. Låta er så fengende at rockefoten løper løpsk. Ganske enkel, men steinsolid glamrock. Den avslutter ei stilmessig variert skive.

Skiva ble etterfulgt av en særdeles suksessrik turné, som var sterkt basert på skivas oppbygging. I åra som kom skulle alkoholismen ta overhånd og Coopers karriere sank sakte men sikkert sammen, for så å få et oppsving over ti år seinere.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo