cover

A Forestful Of Threes

The Apricot

CD (2011) - Garralda Records / Voices Of Wonder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Psykedelia / Pop

Spor:
A Forestful Of Threes pt. 1
Soup d' Jour
Too Far Behind
Look Out Your Window
Aristocratic Appetite
Mind Your Head
For The Sake Of Progression
Do You Mind?
A Forestful Of Threes pt. 2
Comes A Time
In Slower Motion
A Forestful Of Threes pt. 3
We Believe In Zoo

Referanser:
Beach Boys
The Kinks
The Beatles
Pretty Things
Captain Beefheart and His Magic Band

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


A Travel Back In Time

The Apricot har børstet støvet av oppskriften på stilriktig psykdelisk pop. Formelen inneholder ikke rosa busser, men glødende og livsglad musikk

Anders Tjore gjør sjelden ting lett for seg selv. Han legger listen høyt, og han bruker gjerne den tiden han trenger. Den fabelaktige debutskiven til Turns tok noe sånt som syv år å fullbyrde. Heller ikke The Apricot er for hastverkprosjekt å regne. Bandet, eller skal vi si fritidssysselen, som foruten Tjore består av Christian Engfeldt (Cato Salsa Experience og Turns), Peder Bernhardt (Peter Berry And The Shake Set) og Børge Henriksen (Brut Boogaloo), har allerede eksistert i fem år.

Felles for de erfarne bandmedlemmene er forkjærligheten for psykedelisk blues, rock og pop, med England som geografisk utgangspunkt. Tenk deg The Beatles post Revolver, The Pretty Things rundt SF Sorrow, Kinks anno Arthur, ispedd en god dose Cream og Captain Beefheart. Dette, altså årene mellom 1966-1970, er tiden og lyden The Apricot dyrker og gjenskaper.

Nå er kanskje ikke The Apricot et like ambisiøst prosjekt som Turns. Likefullt er platen, med det abstrakte og syrlige navnet A Forestful Of Threes, spekket av overskudd og glede. Skiven begynner kanskje introvert og verdensfjernt. Men på Soup d`Jour, skivens andrespor, setter det lystige, beatleske lydbilde seg.

Det virkelige høydepunktet, som gir assosiasjoner til det britiske 60-tall, Queen Elizabeth, røde busser og Waterloo Sunset, er Aristocratic Appetite. Kanskje er det bare meg, men når ordene My Oh My synges greier jeg ikke å unngå nostalgiske tanker om Paul McCartney. Og nakkehårene reiser seg fort når navnet Victoria nevnes i en bisetning. Plutselig ser jeg ingenting annet for meg enn Ray Davies vandrende i solnedgangen langs Themsens bredder. Kanskje var det ikke engang nødvendig av The Apricot å konstatere at"It`s A Travel Back In Time" mot slutten av låten?

Men det er nettopp det A Forestful Of Threes er. En komfortabel og pokker så vakker tidsreise. Bak lekende, ubekymret blues, rock og pop ligger det nemlig en drøss med pop-psykedeliske referanser til de britiske invasjonsbandene. Og apropos invasjon. Noen steder, som på den The Doors aktige For The Sake Of Progression, kan man også høre toner fra den amerikanske vestkyst.

The Apricot har børstet støvet av oppskriften på stilriktig psykdelisk pop. Formelen inneholder ikke syre og rosa busser, men glødende og livsglad musikk. Faktisk kan man både høre og fornemme gleden og overskuddet bandet gir av seg selv.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo