cover

A Hard Road to Follow

The Flesh Eaters

CD (1983) - Upsetter Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Indierock

Spor:
Life's A Dirty Rat
Rhymes
The Hammer Hits The Nail
My Destiny
Buried Treasure
I Take What I Want
Eyes Withoyt A Face
Father Of Lies
Fistful Of Vodka
Everytime I Call Your Name
We'll Never Die
Poison Arrow
Impossible Crime
Pony Dress
Hard Road To Follow
Lake Of Burning Fire
Divine Horseman

Referanser:
Divine Horsemen
The Stooges
The Germs
X

Vis flere data

Se også:
No Questions Asked - The Flesh Eaters (1980)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rovdyr i manesjen

Ektefølt desperasjon og forvirring fra bakgatene i Los Angeles.

The Flesh Eaters sitt fjerde album, A Hard Road To Follow (1983), har fått samme behandling som deres debut fikk tidligere i år. Den har blitt utgitt på nytt med bonusmateriale. Bandets stadig skiftende lineup gjorde dem mer eller mindre til Chris D. sitt prosjekt. Dette skal visstnok være et produkt fra en av de mest stabile besetningene.

Skiva er hardere og gir flere hint om hva som kommer (Chris D. startet senere Divine Horsemen) enn det tidligste materialet. Den er også tyngre og seigere, men det er fortsatt punk i 80-tallsstil. Låtene strekker seg ofte over fire minutter og i blant på siden av streit punk rock. Dette minner til tider like mye om andre avarter av amerikansk undergrunnsrock fra 80-tallet. Chris D. er selvsagt i fokus hele tiden. Andrevokalist Jill Jordan får ikke være med hele tiden, men skaper en egen dimensjon når stemmen hennes får krype inn fra baksida.

I tillegg til bandsjefens egne komposisjoner, får man overraskende nok et par soulcovre, en ved navn I Take What I Want og Al Greens Rhymes. Dette irriterte nok datidens bastante punkere, men akkurat det ga nok bandet enda en grunn til å ta dem med.

Flere av låtene er befriende energiutblåsninger. Life's a Dirty Rat, The Hammer Hits the Nail, Buried Treasure og We'll Never Die er gode eksempler på bandets småskumle punkutbrudd. Dette er californisk undergrunnsrock på sitt spenstigste og farligste. En del av låtene ville nok hatt en enda mer effektiv virkning om de var kutta ned til tre minutter.

Den haltende, bitre, ondskapsfulle og skeive rocken til The Flesh Eaters har ikke alltid punkens tempo, men er full av den riktige aggresjonen og frustrasjonen. Dette er hakket vanskeligere å få tak på enn de kollegene som baserte seg på to grep og tre slag i trynet. Når man etterhvert kommer under skinnet på The Flesh Eaters ligger det mye underlig på lur. De gneldrer som forvirra villdyr eller som opphissa menalpasienter. Det er ikke alltid behagelig lytting, noe som krever skjerpa sanser og åpent sinn.

I tillegg til det opprinnelige albumet, får man fem bonuslåter. De fire første er studioinnspillinger fra samme periode. De minner om låtene fra den opprinnelige LPen, så her er det mer snacks for fansen. Her finner man blant annet låta med samme navn som skiva og den nesten åtte minutter lange, messende og nokså sære Lake of Burning Fire. Dette er horror-rock for den mistilpassede. Avslutningen er en liveutgave av Divine Horseman, låta som ga navn til Chris D.s neste band.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo