cover

Living With the Blues

Duke Robillard

CD (2002) - DixieFrog / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Blues / Rhythm & blues

Spor:
Buy Me a Dog
If Walls Could Talk
Use What You Got
Goodtime Charlie
Painful Memory
Stratisfied
Hard Road
I Live the Life I Love
I'm Mad About It
Sleepin' On It
Living With the Blues
Long Gone Baby

Referanser:
Willie Dixon
The Fabulous Thunderbirds
B.B. King
Roomful of Blues

Vis flere data

Se også:
World Full of Blues - Duke Robillard (2007)
A Swingin Session With Duke Robillard - Duke Robillard (2008)
Stomp! The Blues Tonight - Duke Robillard (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rotekte, solid tradisjons-blues

Dette er rotekte Chicago-blues som er framført slik denne musikken skal spilles.

Duke Robillard er ikke så kjent fra blues-scenen i Norge, men i USA har han en solid bakgrunn som bluesgitarist innen Chicago-skolen og klassisk r&b. Det er ikke mange gitarriff jeg ikke har hørt før på denne Living With the Blues, men blandingen av standardlåter Robillard har plukket fra de fleste mestrene i Chicago-skolen og egne komposisjoner er spilt i en overbevisende trolsk bluesstemning som vil gå rett hjem hos bluesfans.

Han startet Roomful of Blues i 1967. Bandet eksisterer fortsatt og spilte opprinnelig en blanding av r&b og Chicago-blues. Tolv år seinere spilte han inn to album med bandet The Legendary Blues Band - dannet på restene av bandet til Muddy Waters - etter et mellomspill sammen med rockabilly-kongen Robert Gordon. I 1990 erstattet han Jimmy Vaughan i The Fabulous Thunderbirds, som spiller en ellevill blues med sterke innslag av rock'n'roll. Bandet leverte noen festlige konserter på Notodden Bluesfestival i 1998, men da hadde Robillard allerede forlatt gruppa.

Buy Me a Dog starter Living With the Blues med en historie om manglende stabile vennskap som fortelles i en tung, slentrende, uhøytidlig bluesrytme. If Walls Could Talk er en av Little Miltons klassiske rythm&blues-låter, en rask, fengende blues med piano, blåsere og Robillards eminente og tradisjonstro gitarspill (han spiller både elektrisk og akustisk gitar). Soloene følger velkjente, klassiske gitarriff. De er satt sammen av soloer, overganger og løsninger jeg har hørt mange ganger før, men det er dyktig utført, spilt med eleganse og spenst, slik bare svært erfarne og dyktige bluestolkere kan gjøre det.

På Use What You Got, av gitarvirtuosen Freddy King, viser Robillard hvilken solid gitarist han er og leverer en versjon helt i den gamle mesterens ånd, i partier overgår han til og med opphavsmannen. Good Time Charlie er en standardlåt som første gang ble spilt inn av Bobby Bland for vel 25 år siden. Robillard tilfører ikke låten noe nytt i en ellers god framføring, men versjonen er full av trykk, og en bluesentusiast vil være hektet fra første takt. Gitarsoloene er eminente og kan gå rett i læreboka for hvordan klassisk blues skal spilles på gitar. Painful Memory er en tradisjonell blueshistorie om tapt kjærlighet, framført med fuzz som i enkelte partier får den hese og harkende gitaren til å låte nærmest som et gruslass som tømmes av et lasteplan på en lastebil. Melodien er helt i Guitar Slims ånd og spillestil. Han har stått på scenen og hulket og radbrukket stemmen og vrengt gitarstrengene i en uendelighet av nye vers om tårer og gråt over hans evige, utømmelige tema: Håpløs, ulykkelig kjærlighet i en uendelighet av tragedier. Passe ironisk, slik at publikum danser, tramper takten og svaier med den slentrende rytmen. Stratisfield er en instrumental som var en fast del av reportoaret i trioen Duke Robillard And The Pleasure King. Låten er tjue år gammel, og Robillard har fortsatt den samme energien og trøkket i framføringa. Hard Road er en klassisk blueslåt kompet på akustisk gitar, uten at Robillard tilfører noe nytt. I Live The Life I Love er en lett stakato tolket klassiker fra Willie Dixton som første gang ble spilt inn på plate av Muddy Waters. Robillard tilfører heller ikke noe særlig nytt i tolkninga av denne låten. Tittelsporet Living With The Blues er en klassiker fra Brownie McGhee. I Robillards eminente tolkning er det blitt en ledig, rytmisk og fengende låt med briljante gitarrif og overganger. Avslutningssporet er en av B.B.Kings mindre kjente komposisjoner. Long Gone Baby er flott spilt slik B.B.King spilte på første del av syttitallet, men Robillard behersker ikke B.B.Kings seinere eminente bruk av kvarttoner i gitarsolene, som får tonene til liksom generøst å trille og drysse over tilhøreren fra høyttalerne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle

(Spoon Train Audio)

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Flere:

Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1
The National - Alligator