cover

Lantern

Clogs

CD (2006) - Brassland / Talitres / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Barokk / Folk / Kammerpop / Neo-klassisk

Spor:
Kapsburger
Canon
5/4
2:3:5
Death and the Maiden
Lantern
Tides of Washington Bridge
The Song of the Cricket
Fiddlegree
Compass
Voisins
Tides (Piano)

Referanser:
Dirty Three
Rachel's
Bell Orchestre
The Books
Hala Strana

Vis flere data

Se også:
Thom's Night Out - Clogs (2002)
Lullaby For Sue - Clogs (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lanterne i mange farger

Clogs har plugget gitaren og igjen funnet nye veier inn i sin egen musikalske verden. Du anbefales å slå følge.

Den australsk-amerikanske kvartetten Clogs befester med sitt fjerde album sin fremtredende posisjon som en av vår tids mer vellykkede fusjoner mellom klassisk, post-rock og folk (som fra anglo-amerikansk via jødisk til arabisk). Mens deres forrige plate Stick Music (2004) var en spennende om enn noe diffus materie å trenge gjennom, er årets Lantern mer fundert på rytmikk og en oppbygning der rockens markører tas mer i bruk. Som et Godspeed uten den voldsomme dramatikken, et Mogwai uten den eksplosive tyngden eller et Rachel's i mindre format forener Clogs rockens låtstrukturer og klassisk minimalisme med naturlig eleganse.

På Lantern viser Clogs igjen at det er mulig å forene to musikalske former der begge kommer styrket ut. Innsatsen fortjener kreditt i forhold til å oppdra et publikum som kan slite med å nærme seg instrumenter som fagott uten å tenke pudderdåser eller bratsj uten å se for seg plysjkledde ballsaler. Samtidig bygger platen bro fra nettopp disse saler over til kneipene, jeg husker med glede hvordan Clogs klarte å få et øldrikkende rockepublikum på Mono til å gradvis sitte i lutter stillhet og konsentrasjon en gang for et par år siden. Den står igjen som en av det årets beste konserter her i Oslo, og kunne like gjerne funnet sted på Konserthuset.

Men det er ikke denne "kulturelle verdien" som er det aller viktigste med Lantern. Det er selvsagt at platen er en flott lytteropplevelse, uavhengig av genre eller preferanser (ok, liker du bare dødsmetall så blir det vel litt verre), der bidrag fra The Nationals Aaron Dressner møter komposisjoner av tyske Johann Kapsberger (som også spilte lutt og levde på 1600-tallet) uten at det virker direkte unaturlig. Sistnevnte hedres med åpningslåten Kapsburger der hans karakteristiske strengeplukk er fokus fremført av gitarist Luca Tarantino. Lantern rammes inn med en ren pianolåt, Tides (Piano). Det er en variasjon over Tides of Washington Bridge som dukker opp midt på platen, dandert med akustiske strenger og fagott og fremført i et stemningsleie som trekker tankene mot Nick Drakes høstlige England i Robert Kirbys delikate arrangementer.

Særlig første del av platen er fabelaktig, hvor Clogs svinger seg fra dype melankolske daler til euforisk spillerglede, mest vellykket forenet på feiende Death and the Maiden som drives fra skanse til skanse inntil kvartetten gir seg hen til en fyrrig sigøynerdans, som kulminerer med det akk så vakre vokalbaserte tittelsporet. The Song of the Cricket viser også deres utforskertrang, hvor de beveger seg fra en enkel gitarlinje à la post-rock-stil, gjennom håndtrommer og strykere vokser den i stigende intensitet inntil den avrundes med et elegant glimt fra en jødisk folkefest. Det er slike grep som gjør denne platen til en kontinuerlig opplevelse å være med på.

Med Lantern har Clogs utviklet sin palett ytterligere og igjen maktet å fornye seg selv. De viser seg som et band som i første rekke leverer kvalitetssikre plater, men av de fire så langt er det nok denne undertegnede setter høyest. Romantikk og klassisk minimalisme, rock og folk, øst og vest - Clogs friggjør seg fra slike begrensende rammer. De sprenger ikke grenser, men de utforsker ulike ytterpunkter for å finne samlende holdepunkter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream

(Loyal Label)

Opsvik & Jennings siste album er en sjarmerende affære, i grenselandet mellom det elektroniske og akustiske.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Same, Same, But Different
The Boy Least Likely To - The Law of the Playground