cover

My Brother's Keeper

Lake & Cormega

CD (2006) - Fastlife

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap / Hardcore rap

Spor:
Intro
Ghetto
The Oath
Let That Thing Go (Skit)
30/30
Don't Start
You Don't Know Where He's From (Skit)
QU Side
Sleezo (Skit)
Snitch Nigga
Stress & Greed
Get It
Walk Through Heaven
Hood Legends
Hot on the Block
Dirty NY
No Happy Ending

Referanser:
Nas
Mobb Deep
Beatnuts

Vis flere data


Gateorientert fra Queens

Hvis du vil vite følelsen av å sitte på en trapp foran inngangsdøra til en blokk i Queens, New York, kan Cormega og Lake hjelpe deg med dette.

Jeg vil tørre å påstå at det man kaller underground hip-hop hadde sin storhetsperiode på siste halvdel av nittitallet. Små selskap gjorde det bra, kvaliteten var høy, og mange av skivene som kom på den tiden er nå å regne som klassikere. Så eksploderte plutselig rap-musikken, og ble et kommersielt fenomen. Om rap per i dag er best på major eller independent labels – vel, derom strides de lærde. Personlig synes jeg det virker som om rap-artister som er signet til større selskap drar stor nytte av dette kvalitetsmessig, ved siden av at de selvfølgelig har et mye bedre promo-apparat rundt seg. Man har selvsagt folk som for eksempel Fat Joe, som nå skal gjøre alt selv og gi ut sitt nye album på et lite, uavhengig selskap. Men ikke alle MCs er skapt for business, noe som viser seg gjennom ting som utsatte utgivelsesdatoer og dårlige produsenter.

Jeg synes nok at det er en viss sammenheng med salgstall og kvalitet i dagens hip-hop-jungel. Ikke mye av den streite undergrunns-hip-hop'en som lages i dag tiltaler meg. Mange av rap-artistene har ikke utviklet seg noe som helst, dessuten er produksjonen ofte temmelig kjedelig. På den andre siden finnes det fortsatt flust med undervurderte, flinke MCs, som enten har vært uheldige eller rett og slett bare aldri fått sitt gjennombrudd. Cormega er en av disse. Queensbridge, New York har fostret mangt et hip-hop-talent, og de som kan sin historie kjenner selvfølgelig til den legendariske krangelen mellom KRS-One og Boogie Down Productions på den ene siden, og Marley Marl og Juice Crew på den andre: Bronx vs. Queensbridge. Queens har uten tvil en hip-hop-tradisjon, men Cormega har aldri oppnådd den samme suksessen som Nas og Mobb Deep – for å nevne noen. Med et knippe fine soloalbum bak seg, teamer han nå opp med Lake, også han fra QB, som har sluppet ett soloalbum og jobbet en del med Nas.

Selv om han ikke har gjort det så bra kommersielt sett, så har Cormega alltid hatt kredibiliteten fra gatene i orden. Ikke for å fokusere altfor mye på dette med troverdighet, men det er faktisk et ganske viktig aspekt innen hip-hop. 'Mega har ingenting å bekymre seg for her, og tekstene hans har alltid vært preget av personlige, men realistiske skildringer fra livet på gatene, styrket av hans lespende, karakteristiske stemme. Han fungerer veldig godt over dramatiske, følelsesladede soul-samples, noe det var mye av spesielt på albumene The Realness og The True Meaning.

My Brother's Keeper er akkurat så ekte som man kunne håpe på. Man snakker om at New York ikke lenger imponerer, men dette er et glimrende eksempel på ordentlig NY-hip-hop, to flinke karer som gjør sin greie uten å henge bakpå – de bryr seg ikke om hva som er hipt, men sutrer heller ikke over at hip-hop har solgt ut og at ting ikke er som før. Lake er også en god rapper, og selv om han kanskje ikke har den samme tyngden som Cormega, så fungerer de to ganske godt sammen. De kommer fra samme sted og har den samme mentaliteten.

Cormega har faktisk bidratt selv på produksjonssiden, men foruten ham selv så består produksjonslisten av folk som Ski, Buckwild, Get Large og ikke minst J. Waxx Garfield – en meget undervurdert produsent som gjorde mange av de nevnte soul-inspirerte beatsene på 'Megas tidligere album. Det er også en del ukjente navn her, en fyr ved navn Ax the Bull gjør seg bemerket på låta The Oath, Ben Grim står bak den litt dystre 30/30 og Q-Butta, også en ukjent mann, har bidratt på Hot on the Block. Jeg vet ikke om det er Cormega som skal ha æren, men han passer alltid bemerkelsesverdig godt over produksjonene, både her og på tidligere prosjekter. På gjestelisten ellers, finner vi bl.a. Greg Nice, som (selvfølgelig) står for hooket på Don't Start, samt Fat Joe som legger et vers på et av skivas høydepunkter – Dirty NY.

Dette er ekte, gateorientert hip-hop, fra en duo som vet hva de snakker om. De fleste låtene spinner ut fra dette utgangspunktet, og så veldig mye mer er det egentlig ikke å si. Lake og Cormega gjør det de kan best, og om du setter pris på fundamentet i rap-musikk, så bør My Brother's Keeper falle i smak.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Hollerin' At a Woodpecker

(30/30)

Fast som fjellet. Mystisk som skogen. Einsam som prærien. Vill som elva.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
Fleet Foxes - Helplessness Blues