cover

A Darker Monument

Aeternus

CD (2003) - Nocturnal Art / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Death metal

Spor:
Sword of the Earth
Slavestate
Litany of Ra
Soulslayer
Darkstorm
Genocide Delight
Seen Through Abhorrent Eyes
The Trident
Sons of War

Referanser:
Cannibal Corpse
Myrkskog

Vis flere data

Se også:
HeXaeon - Aeternus (2006)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Et ikke alt for mørkt monument, men det funker.

Dødsmetallerene i Aeternus baker med samme oppskriften som tante fra USA, med unntak av et par spennende kryddervalg.

Bergensbandet Aeternus ble dannet allerede i 1993 av frontmann Ares. I følge presseskrivet undertegnede har fått vedlagt, står det at bandets musikk best kan beskrives som Dark Metal. Vel, jeg kaller det Death Metal av den amerikanske sorten, med enkelte undertoner av god, gammal Bergensblack.

Bandets forrige utgivelse, Ascension of Terror fra 2001, var en mer reinspikka dødsmetallpakke. Ares og gutta har på A Darker Monument funnet fram flere melodiøse tråder å veve inn i produktet sitt, noe jeg synes funker ganske bra.

Sword of the Earth åpner som en av skivas höjdare. Det er denne låta man tror og håper setter standarden på skiva, men det gjør den ikke. Videre følger er par låter som høres så altfor likt ut mye annet amerikansk innen genren. Skivas femtespor, Darkstorm, starter ganske bra. Groovy (pun intended) riff og oppbygning som låter fett! Så kommer vokalen med. Den er ballet inn i et teppe av effekter, noe som umiddelbart kan minne om Kakemonsteret som blir lydtorturert av gamle Rune Rudberg-hits med maks distortion på. Uuuuth Moooth Haaaaaveeeeth! Alt i god gammel dødsmetallånd, altså. Låta The Trident er en av mine personlige favoritter på denne skiva. Seig og jævlig så det holder. Et par riff minner om noe Ulver kunne ha lagd på Bergtatt. Her blir det plutselig litt mer melodiøst, uten å bli melodiøs deathmetal, vel å merke.

Skivas sistelåt begynner i god Cannibal Corpse-ånd. Jeg holdt nesten på å knekke sammen i latter da jeg hørte den første gang. (Cannibal Corpses Devoured by Vermin er en låt jeg setter på hvis jeg er i dårlig humør. Morsommere greier finner du ikke!) Men fra spøk til alvor; Sons of War, som sistelåta heter, topper faktisk alle de andre låtene på A Darker Monument. Jeg som ikke er et utpreget dødsmetall-menneske, får her servert en perle av en låt. Den er intens, variert, melodiøs og rett og slett jævlig bra! Slike låter vil Norges tapre menn ha flere av! Det er bare så synd at sannsynligheten for at Aeternus kommer til å lage en skive bestående av lignende låter er lik null. Særlig i og med de gjør deathmetal-tingen sin på en ganske overbevisende måte.

Er du deathmetal-fan, kommer du sikkert til å få utbytte av A Darker Monument, selv om du finner samme oppskriften på alt for mange andre utgivelser. Egentlit en klar treer, men Sons of War trekker den betraktelig opp.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information

(Strut)

Vellykket integrering mellom etiopisk jazzpionér og britiske fusjonister.

Flere:

Neil Young - On the Beach
New Order - Retro