cover

Plux Quba

Nuno Canavarro

CD (1988) - Ama Romanta / Moikai

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Avantgarde / Ambient / Glitch / Cinematisk

Spor:
1
2 Alsee
3 O Fundo Escuro De Alsee
4
5
6
7
8 Wask
9
10 Wolfie
11 Crimine
12 Bruma
13
14 Cave
15

Referanser:
Carl Orff
Alog
Talk Talk
Gastr Del Sol
Oval
Vincent Gallo
Pole

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Musica Poetica

I all sin skjøre beskjedenhet er dette et sentralt referansepunkt i moderne elektronika.

Dette albumet ville antagelig forblitt en obskuritet hadde det ikke vært for insomniacet Jim O'Rourke. Siden begynnelsen av 90-tallet har O'Rourke ikke bare fungert som musiker og produsent, han har også drevet flere plateselskaper. Disse selskapene, Distemper, Dexter's Cigar og Moikai, har både relansert plater og sluppet nye innenfor et bredt spekter av moderne og eksperimentell populærmusikk. Disse tre merkene har, sammen med blant annet Atavistics Unheard Music Series, bidratt til å fargelegge og komplettere det historiske bakteppet for mye av dagens elektronika, eksperimenterende jazz og avantrock, og har i stor grad drevet en form for opplysende virksomhet basert på rene musikalske kriterier.

Nuno Canavarros Plux Quba er første utgivelse på Moikai, og passer definitivt inn beskrivelsen av O'Rourkes formålsparagraf. Plux Quba ble sluppet første gang på det portugisiske selskapet Ama Romanta i 1988, og etter research på nett er det klart at flere originalutgivelser av Canavarro er vanskelig å oppdrive. Derimot finnes det flere nettsider som til en viss grad mystifiserer Canavarro på bakgrunn av denne ene utgivelsen. Alt fra musikalsk relevante til mer kuriøse spørsmål svirrer på nett, og bidrar til at Canavarro blir den elektroniske musikkens ekvivalent til litteraturens J.D. Salinger eller Thomas Pynchon. Men hans landsmann Rafael Toral (har sluppet Sound Mind Sound Body på Moikai) vet nok mer om Canavarro enn andre. Toral står bak samleren Antologia de Música Electrónica Portuguesa (Tomcat, 2004) som portretterer portugisisk elektronika, og det er det eneste stedet Canavarro figurerer ved siden av Plux Quba. Toral remastret også Plux Quba for denne utgivelsen på Moikai i 1998. På Torals hjemmeside finnes en kort biografi om Canavarro, og en kort gjengivelse sier at Canavarro startet sin musikalske karriere i diverse popband på begynnelsen av 80-tallet, og at han så studerte elektroakustisk musikk i Nederland og USA fra 1983-85. Etter Plux Quba har Canavarro komponert musikk for film. Canavarro er også sitert på samme side, og sitatet bringes videre i sin helhet her:

"a synthesizer, an Ensoniq Mirage eight bit sampler (one of the first available at that time) and an eight track Fostex recorder. Today I can hardly believe how I managed to do that record. I actually used the sampler's software errors. It was a quite unstable instrument and there were situations in which, forced to work hard, it would behave unpredictably. It was very good for the kind of music I wanted to do. The tracks plb, xqa and xlb were produced in the same recording sessions. Rafael Toral found them in the Plux Quba tapes and thought it would be interesting to include them in the anthology. I hadn't heard some of these sounds for about ten or twelve years. For a while – at least while I listened to them – they took Plux Quba's electroacoustic map back to me."

Som en ren ytre beskrivelse av dette albumet er bestanddelene melodica og pre-recorded tapes som inneholder en bredt arsenal av lyder som sang, miljølyder, andre instrumenter, alt bearbeidet elektronisk av Canavarro. I den prosessen bringes såkalt utilsiktede og computergenererte lyder i maskinvaren på banen, modulerte og manipulerte stemmer, og diverse perkussive og klangbaserte instrumenter. Dette lyder altså ikke helt ukjent for mye av 90-tallselektronikaen med linjer fram til i dag.

Flere av sporene fungerer i dag rett og slett som oppfylte profetier. Noen låter befinner seg helt i Canavarros egen drømmeverden, og andre spor peker bakover mot mer eller mindre klare referansepunkter. I første og tredje kategori har utvilsomt bakmann O'Rourke sammen med David Grubbs i Gastr del Sol latt seg inspirere av Canavarro. Albumet Camofleur (1998) av Gastr del Sol, med sterke bidrag av tyske Markus Popp (Oval) og andre i Chicagos "post-rock miljø" (John McEntire, Jeb Bishop, Edith Frost, Rob Mazurek, Ken Vandermark, osv), bør høres på nytt etter Plux Quba. Ligningen Nuno Canavarro + Burt Bacharach = Camofleur er kanskje et dristig langskudd, men legger man til det klokkespillaktige soundtracket fra Terrence Malicks Badlands fra 1974 (Carl Orffs Musica Poetica fra Schulwerk-serien, videreført i Tony Scott/Quentin Tarantinos True Romance 1993) blir kanskje formelen mer komplett. Med fare for å villede i referanser er dette et fint miljø å plassere Plux Quba i. Albumet er varmt og rundt i kantene, og det speiler et følelsesregister uten å gli inn i dystre baner som den norsk/amerikanske depresjonsinspirerte melankolien.

Videre er det verdt å merke seg fra sitatet av Canavarro: "I actually used the sampler's software errors." Dette gir også sterk gjenklang i den elektroniske musikken etter 1988. Glitch-bevegelsen er i stor grad basert på lyder som ellers blir betraktet som computergenererte ikke-musikalske lyder, og signaturen til flere av de fremtredende elektronika-artistene på selskaper som scape og Mille Plateaux på 90-tallet, ligger i forskjellige tilnærminger til såkalte "software errors"; Ovals (Markus Popp) bruk av CD-plater med hakk og den spesielle lyden den framkaller ved gjengivelse (94 Diskont), Poles (Stefan Betke, scape records) ødelagte filter som skaper den vinyl-lignende knitringen (sjekk dub-skiva Pole 3), og ikke minst inkorporeringen av uforutsette hendelsesforløp i maskinvaren til Alog.

Den indre sammenhengen er en annen historie. Man kan kaste konvensjonell forståelse av musikk av båten med en gang, men uansett hvor "rar" denne skiva er, mister den aldri sitt sterkeste kort: Evnen til å kommunisere. Canavarro skrur sammen elementene på en helt egenartet måte, og han har en helt merkverdig forståelse av harmoni og struktur som kanskje kan betraktes som avantgardistisk, men som aldri er vanskelig tilgjengelig. Låtene har et varmt og organisk preg, de pulserer, bølger og glir framover mer enn å være rytmebasert, og de har sterke billedskapende kvaliteter.

Canavarros oppskrift har altså hatt en viss innflytelse på bølgen av popelektronika som har glidd gjennom Europa via Microstoria og Mouse On Mars, enda mer til venstre mot Ovals klikkende og avantgardistiske elektronikk, og helt opp til Norge og Alog/Phonophani. Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugan har ikke lagt skjul på dette, og har trukket fram Canavarro som en viktig inspirasjonskilde og karakterisert Plux Quba som "varm og vennligsinnet avantgarde." Så langt er det nok Alog som er nærmest Canavarros merkverdigheter, bare sjekk ut spor ni og ti på Plux Quba.

Dette albumet kan vel trygt plasseres i kategorien "forut for sin tid." I forhold til sin samtid i 1987-1988 må Plux Quba ha vært helt ute av takt med andre tendenser, og er vel i stor grad en enkeltstående hendelse. Det kan trygt sies at albumet har hatt en viss innflytelse på dominerende strømninger og toneangivende personer i ettertid. Selv om Plux Quba er et sentralt referansepunkt er jeg mindre sikker på om albumet som helhet er et mesterverk, fordi noen låter bryter relativt kraftig med den sentrale tonen til Canavarro. Disse er plassert først og gir et noe misvisende førsteinntrykk av albumet. Men når man har forsert disse framstår riktignok Plux Quba som et helt fantastisk album i all sin naivitet, skjønnhet og eksperimentvillighet. Og at det ble sluppet allerede i 1988 er en aldri så liten gåte.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo