cover

The Influence

Cindy

CD-EP (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Emo

Spor:
The Queen
Great Esc.
Flower
Worst Case Scenario
When I Sleep (She Came Home)
The Spell

Referanser:
Deftones
Infidels Forever
Vex Red
Please Turn Over

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dametrøbbel

En debut med gode tendenser, men som viser et band som allerede har funnet seg litt for godt til rette i sin egen sound.

Før du begynner med spasmene - bare ta det helt med ro, det er ikke Idol-Cindy som er på ferde. Snarere tvert imot - Cindy er fem stk. mannfolk fra Narvik.

Narvik er vel ikke akkurat ofte representert i norsk musikkliv. Eller i norsk offentlighet i det store og det hele, egentlig. Barbro Fagerbakk og Morten Ivar Nordmark er vel bortimot det eneste for tida. Kan man skryte på seg Jenny Jenssen også, kanskje? Men hun er vel strengt tatt fra Bjerkvik. Jaja, samme kan det være. Her er iallefall Cindy, som riktignok holder til i Trondheim, men som består av fem Narvikgutter. Det er vel en slags fortsettelse på det som var Graceland Deadhead, med tanke på at tre firedeler også er med her. Nå er altså en borte og to nye lagt til, og Cindy har med det beveget seg et lite stykke bort fra det som var Graceland Deadhead.

Også verdt å nevne er at mastering på The Influence er gjort av Magnus Lindberg fra Tonteknik. Tonteknik har også jobbet med navn som Refused, In Flames, Poison the Well, våre egne Amulet og australske Dukes of Windsor. Med andre ord en bra mann å ha ombord, ikke minst med tanke på at dette er debuten.

Og det kan sies med en eneste gang, Deftones er den definitive knaggen du kan henge dette på. Sett på Flower for eksempel, så kan du ikke unngå å høre Deftones - bare at de benytter et riff som er farlig nært Skunk Anansies Cheap Honesty - men uten at det høres ut som direkte tyveri.

Vokalist Rune Røstby er en av de som har blitt med videre fra Graceland Deadhead, og her kan man virkelig høre store fremskritt. Vokalen hadde klare bristepunkter forrige gang, disse er nå helt borte og vokalen er heller med på å gi disse låtene et løft. Et løft et par av de strengt tatt trenger.

Tekstene må vel egentlig kunne karakteriseres som ganske så emo, det er dameproblemer det er snakk om stort sett hele veien. De er likevel heldigvis ikke fremført på überklassisk emovis, selv om tendensene er her. Er du en av de som begynner å hyperventilere så snart det er snakk om emo, så blir jeg nødt til å gi en liten advarsel der uansett. Samtidig så har disse gutta truffet blink et par ganger her. Flower er rett og slett utrolig catchy. Great Esc og Worst Case Scenario er ikke langt bak de heller.

The Influence har sine klare lyspunkter, og det som ikke skinner kan gjøre det med et par justeringer. Savner litt ekstra trøkk her og der og litt mer spenst i låtskrivinga - både når det gjelder tekst og musikk. Jeg tipper at om disse gutta senker skuldrene, slår seg litt mer løs og leker litt så kan dette bli riktig så bra.

Når det er sagt så er dette langt fra feil, og Cindy er definitivt et band det kan være verdt å følge med på. Og i disse MySpace-tider så er veien kort for å gjøre opp din egen mening. Du skal ikke se bort fra at de vil være vennen din om du spør heller.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes

(Swami)

Med punkattityde, garasjelukt og ein solid porsjon sterke låtar presenterer den unge amerikanaren seg på eit primitivt og overtydande vis.

Flere:

Jaga Jazzist - One-Armed Bandit
The Fall - Reformation Post TLC