cover

In Deep Silence

Collapse 7

CD (2004) - Napalm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Death metal

Spor:
Intro
Infernal Apocalypse
In Deep Silence
Empty as We Are
A Prophet's Speech
Blessed With Pain
Into Obscurity
Legions of Blackness
Tombs of Depravity
A Suicidal Sickness
Within the Light
Faith in Flames

Referanser:
Amon Amarth
Morbid Angel

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ikke langt fra kollaps

En del gode partier å spore, men Collapse 7s death metal-debut kommer i mål litt bak hovedfeltet.

Selv om In Deep Silence er Collapse 7s debutalbum er disse karene langt fra ferskinger i gamet. Vokalist Mario Krausner og gitarist Werner Freinbichler dannet allerede i 1992 doom-bandet Scent of Paradise sammen. Siden den gang har de skiftet bandnavn, line-up, og musikkstil. Nå heter bandet Collapse 7, og musikken kaller de apokalyptisk death metal.

En kort og stemningsoppbyggende intro bringer oss til Infernal Apocalypse, som forteller oss hva vi kan forvente oss den neste snaue timen. Collapse 7 er ikke bandet som kliner til fra start til mål, slik noen band i denne genren har en tendens til å gjøre. Her vektlegges den gode atmosfæriske stemningen og melodien i mye større grad. Høres det koselig ut? Det er det slett ikke.

Det er dog ikke før tredje spor, tittelkuttet, dette begynner å fungere til en viss grad. Her sitter riffene og gitarharmoniene bedre, hvilket fører til at endringer i melodi og tempo føles riktigere. Temposkifter er det nemlig en del av denne skiva, og like harmonisk og idyllisk til enhver tid er det absolutt ikke. Dette er tross alt en death metal-skive, og det blir brutalt og voldsomt til tider. Når denne overgangen fra de rolige harmoniske partiene til de mer brutale fungerer, liker jeg absolutt det jeg hører. Og joda, det er nok av slike overganger på denne skiva, men de blir ofte ødelagt av litt for intetsigende og kjedelige riff.

Spor fem, A Prophet's Speech (som for øvrig er skrevet feil på mitt cover), er Jules Winnfields (Samuel L. Jackson) "bibelsitat" fra Pulp Fiction. Hvorfor denne er med her, og til og med ofret et navn og et eget spor på skiva, skjønner jeg ikke. Mulig det er tenkt på som en intro til neste spor? Særlig originalt er det imidlertid ikke, men det fungerer greit nok som en liten pustepause.

In Deep Silence er en skive hvor introene stort sett høres meget lovende ut, og gir forhåpninger til resten av sangen. Låtene i sin helhet lever dog sjeldent opp til forventningene. I introen til Into Obscurity kan vi for eksempel høre et snev av doom-røttene til Collapse 7. Den kan i aller høyeste grad minne om My Dying Bride, men fortsettelsen står absolutt ikke i stil til starten. Tomb of Depravity gir oss et skoleeksempel på hvordan en death metal-sang skal starte. Etter en god dose solide riff slenger trommene og vokalen seg på en liten stund. Så blir det plutselig en liten pause før et shotgunskudd fyrer det hele av igjen. Med det rette anlegget og det riktige volumet (høyt!), føles det som om det skal begynne å blø fra elementene - og dét er en god følelse! Noe særlig bedre går det egentlig ikke an å gjøre det, og det er synd at ikke fortsettelsen lever opp til den gode introen, som er skivas høydepunkt.

At karene i Collapse 7 har spilt en del år er ikke vanskelig å høre. Musikalsk er det energisk og bra. Produksjonen kunne dog ha vært bedre. Jeg synes trommene får for mye plass i lydbildet, og overdøver til tider gitarene.

Dette er ikke albumet for dem som ikke har hørt en del death metal. Jeg tror man skal være godt inne i genren for å kunne like dette. Skiva varer i hele 53 minutter, som jeg synes er alt for lenge, her kunne man med fordel ha kuttet ned på noen spor. Nesten en time med middels bra death metal blir i overkant, selv for mine ører. Enkelte gode partier redder imidlertid skiva fra total kollaps.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


J. Mascis - Several Shades Of Why

(Sub Pop)

Alene, unplugged og fortsatt like forbanna bra fra legendarisk indieveteran.

Flere:

Shining - Blackjazz
Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete