cover

Birthdaysongs

Blister

2 x CD (2008)Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock

Spor:
Freak
Gina
Mr Jim Reeves
Really Shook Your World
Mercy
Something In My Head
Silver Gun
Flying Dolphin
Up All Night
Divorced People
No More


Cold
My Boat
Sure
Happy
Boy
I'm In Love With a Girl
Losing Friends
Bad Ride
Mountains of Memories
Left You Alone
Birthdaysong
Moonshine

Referanser:
deLillos
Raga Rockers
DumDum Boys
CC Cowboys

Vis flere data

Se også:
Brand New Antiques - Blister (2003)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Flytende krydder

Blister ligger på kne foran tradisjon på tradisjon i rocken og ber ydmykt om konformitet og reproduksjon.

Doble studioalbum er herlige ting, en god tradisjon i rocken. Det betyr utvidelse, ikke bare i spilletid men også i fremførelse: Mange artister har gitt slik fordi de har vært inne i en god periode i karrieren, fullt opp av inspirasjon og ekstrem spilleglede. Dobbeltalbum kan altså være interessante greier: Bob Dylans Blonde On Blonde, Beatles' White Album, Led Zeppelins Physical Graffiti er grensesprengende rock av paradigmatisk karakter.

Samtidig i Norge har vi Junipher Greenes Friendship og Motorpsychos Demon Box som er ekstremt gode plater. I en slik tradisjon skal man virkelig ha noe å fare med når man gir et et studio dobbeltalbum. Hva så med Blister som nå gir ut et dobbelt album? Er det hele et verdig produkt i en slik krevende tradisjon?

Svaret må bli tja. Det er visse ting å påpeke. Håvard Hernes' vokal virker ganske søkt. Har han tatt en strupe-operasjon for å høres mest mulig ut som Neil Young og Lars DeLillo? Låtene her er sterke og tydelige, men Hernes vokal blir for Heart of Gold-kvinende. I Mountains of Memories sier han da også: "I've been sounding like Neil Young for years now". Hva med å ta en pause og bare la den gamle disko-hippien være litt i fred?

Hernes har ikke noe stort vokal register å spille på, derfor skal det godt mye til for at bare én sangstemme skal bære et helt dobbelt-album. Den litt flate vokalen tilfører musikken en ufrivillig monotoni. Det er også noe som skurrer med musikken: den er litt for elementær. Det er visse gitarpartier/-harmonier/-soli man har hørt før på psykedeliaplater fra 1960-70-tallet, visse arrangementer som er såpass forutsigbare at enhver som har hørt klassisk rock fra samme perioden gjenkjenner dem som et deprimerende tegn på uoriginalitet.

Også virker det som Blister prøver å skape et slags patos bare for patoset skyld, ganske så patetisk. Det som er kult med dobbeltalbum er at artister bruker dem til å utvide og overstige sine egne musikalske referanserammer, ofte på en respektløs måte. Her er det motsatt: Blister ligger på kne foran tradisjon på tradisjon i rocken og ber ydmykt om konformitet og reproduksjon. Flying Dolphin f. eks. - Hvem er dette man hører når låta avspilles? Lars deLillo? Neil Young? Eller et av de mange formålsløse indieband fra 80-tallet? Blister er livredde for å gjøre noe feil eller å skille seg ut. Dette er trad-rock fra rock stallen på lik linje med at Freddy Kristoffersen er reproduktiv gammeldans og trekkspæll-musikk. Låtene er for like, ikke nødvendigvis musikalsk, men genremessig. Et eksempel er Sure - en nydelig sak. Men i bakhodet kverner én tanke: Hvor har jeg hørt dette før? Svaret er: Alle steder. En masse ganger.

Det er forskjell på suppe og saus: suppe kan være godt og næringsrikt men saus er bare et flytende krydder. Og her flyter det. Å høre denne plata kan summeres opp i refrenget fra Bad Ride: "I think I need a break from you now".

Birthdayssongs er ikke noe sprudlende dobbelt-album med eklektisk og grenseoverskridende musikk, men heller bare et forsøk på å gjøre seg interessant. Den kunne godt vært kortet ned til en maxi-single eller en EP. Blister har ikke noe å si, ikke noe nytt å tilføre, men gjør det allikevel. Dette må jo være fint for egoet men dårlig for produktet. Dermed sagt: Birthdayssongs er jo ikke direkte "dårlig". En søkende tenåringsungdom som ikke har hørt Blisters generasjonsmessige inspirasjonskilder vil selvfølgelig finne ut at plata er fantastisk. Men den som har hørt mye rock blir ikke akkurat imponert.

Min oppfordring: Hvis Blister vil følge opp dette tåpelige dobbeltalbumet gjør følgende: Les noen bøker av Gurdjieff, Blavatsky og Steiner og gi ut et et "mystisk" okkult/new age dobbeltalbum full av søkte patos-stemninger og "stemningsfulle" inn- og utsikter med dystre og dramatiske rock-klisjeer, gjerne ett trippelalbum. Kall den Ahsaka som er akasha baklengs. The audience will love it.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo