cover

Van Lear Rose

Loretta Lynn

CD (2004) - Interscope / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Singer/songwriter / Countrypop / Honky Tonk

Spor:
Van Lear rose
Portland, Oregon
Trouble on the line
Family tree
Have mercy
High on a mountain top
Little red shoes
God makes no mistakes
Women's prison
This old house
Mrs. Leroy Brown
Miss being mrs.
Story of my life

Referanser:
Conway Twitty
Tammy Wynette
Patsy Cline
Lynn Anderson
Brenda Lee
Tanya Tucker
The White Stripes

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Som hun synger!

Noen vil kanskje finne det litt rart at 70 år gamle Loretta Lynn sa ja til Jack White.

"The greatest female singer-songwriter of the 20th century. She broke down numerous barriers for women, wrote her own songs in a time when nobody did, let alone women, and tackled subject matter that everyone else was afraid to touch. She was not a fake product of the Nashville system, but made it by herself, along with the help of her husband Doo Little. If you see the movie Coal Miner's Daughter and don't feel anything, or listen to her records and don't hear anything, put down your guitar and take up jigsaw puzzles".

Jack White er en mann av store ord.

Sitatet ovenfor er hentet fra Mojo nummer 106, utgitt i september 2002. White Stripes-sjefen snakker selvsagt om Loretta Lynn. Sånn sett kan jeg ikke si at jeg ble så veldig overrasket da jeg fikk vite at "Van Lear rose" er et samarbeid mellom ei viss aldrende country-stjerne fra Nashville, oppvokst i gruvebyen Butcher's Hollow i Kentucky, og en ung bråkmaker fra Detroit.

Egentlig burde ikke noen bli særlig overrasket over akkurat det.

En del vil sikkert huske at Jack og Meg White dediserte gjennombruddsplata "White blood cells" til nettopp Loretta Lynn i 2001. Helt siden starten har dessuten country og spesielt blues vært en viktig del av musikken til The White Stripes. Du kan høre det i sanger som "Hotel Yorba" og "It's true that we love one another". Du kan lese det ut av coverlåter som "St. James infirmary", "Black Jack Davey" og "Stop breaking down". I tillegg kan du se det på klærne Jack og Meg brukte rundt utgivelsen av "Elephant".

Noen vil kanskje finne det litt rart at 70 år gamle Loretta Lynn sa ja til Jack White. Men egentlig hadde hun ikke så mye å tape. Jeg skal ikke prøve å innbille dere at jeg har hørt så mye av det Loretta Lynn har gitt ut de siste 15 åra, men det er det nok ikke så mange andre utenfor Nashville som har gjort heller.

Kanskje bortsett fra Jack White.

Han har aldri mistet troen på Loretta Lynn, og gråt visst nok første gang han hørte materialet hun hadde skrevet til "Van Lear rose". Jeg kan langt på vei forstå ham, for låter som "Family tree" og "Miss being mrs." har like mye kjøtt og blod som "Long black veil" eller "Jolene". Men selv om det er Loretta Lynn som har skrevet alle sangene på "Van Lear rose", med litt hjelp, er dette ei plate hun og Jack White har laget sammen. 28-åringen fra Detroit spiller selv gitar, orgel, perkusjon og piano, og gir produksjonen den tyngden, kraften, frekkheten og verdigheten som låtene fortjener, enten det dreier seg om country, bluesgrass, rockabilly, honky tonk, blues eller ren, raggete rock.

Og som hun synger!

Loretta Lynn er 70 år gammel, men på "Portland, Oregon", "Mrs. Leroy Brown" og "High on a mountain top", for eksempel, har hun omtrent samme rekkevidde og kraft som Maria McKee den første tida i Lone Justice.

Hvis du lurer på hva låtskriveren Loretta Lynn er god for på sitt aller beste, skal du høre "Family tree", der hun bitter og forsmådd tar med seg ungene sine, hunden Charlie og ei bunke med regninger og besøker kvinna som stakk av med mannen hennes. Det er en av de mest opprivende, men samtidig nyanserte skilsmisselåtene jeg kan huske å ha hørt. Det er klassisk materiale.

"Woman,
you don't know me
but you can bet that I know you
Everybody in this whole darn town
knows you too
I brought along our little babies
cause I wanted them to see
the woman that's burning down our family tree"


På "Story of my life" forteller Loretta livshistorien sin på to minutter og 38 sekunder. Andre har laget film over samme tema. Like selvbiografiske "Van Lear rose" handler om da faren fant diamanten i kullet. Men også "High on a mountain top" forteller mye om hvor Loretta Lynn kommer fra:

"Where I come from the mountain flowers grow wild
The blue grass sways like it's goin out of style
God fearin people simple and real
Cause up on the ridge folks that's the deal"


Av og til skulle jeg ønske at Jack White var litt mindre til stede. For eksempel kunne han godt ha latt være å synge duett med Loretta på "Portland, Oregon". Akkurat det virker som et lite pr-triks. Samtidig skal være den første til å tilgi, for alt annet er gjort i beste hensikt. Dessuten er det sikkert ikke så lett å si nei til Loretta Lynn. Bare spør Conway Twitty.

Jeg er heller ikke helt komfortabel med det strengt religiøse budskapet på "God makes no mistakes", men hva betyr det når sangen høres ut som den kunne vært skrevet for Johnny Cash?

"Van Lear rose" er en ny episode i reality-serien "Ung produsent pusser opp gammel og glemt helt med storartet resultat".

Jeg kan godt forstå at mange trekker paralleller mellom dette prosjektet og Rick Rubin sitt samarbeid med Johnny Cash, som endte i fire album og en cd-boks som får det meste annet av musikk til å virke nokså uvesentlig. Men jeg tenker også på Joe Henry sitt møte med Solomon Burke, som resulterte i Grammy-priser og ei plate som stolt kan stå side ved side med det meste fra soulens storhetstid.

Kjenner du ikke noe som helst etter å ha hørt "Van Lear rose", bør du kanskje gjøre som Jack White foreslår: legge puslespill.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Out Into the Snow

(Team Love)

Ein løyndom verdt å avsløre: Simon Joyner er ein av dei aller beste songtekstforfattarane på denne sida av Blood on the Tracks.

Flere:

Balkan Beat Box - Nu Med
M.I.A. - Arular