cover

Apop: The Singles Collection

Apoptygma Berzerk

2 x CD (2003) - Tatra / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / EBM / Synth / Industri / Trance

Spor:
Kathy's Song (Ferry Corsten rmx)
Kathy's Song (Single version)
Kathy's Song (Victoria mix)
Kathy's Song (Beborn Beton rmx)
Kathy's Song (Ferry Corsten rmx),12” version)
Kathy's Song (C-64 version)
Eclipse
Eclipse (Dimension D rmx)
Beatbox
Eclipse (radio edit)
Paranoia
Paranoia (Haunted Club version)
Nothing Else Matters (extended version)


Non-Stop Violence (CNN version)
Near (Banilla Dream version)
Burnin' Heretic
Deep Red
Electronic Warfare
Backdraft
Bitch
Ashes to Ashes (German Slam version)
Borrowed Time (Leviated demo version)
The Approach of Death (intro)
Spiritual Reality
Burning Heretics (Gothic version)
Our Souls Will Remain (outro)
Ashes to Ashes (12” version)
Wrack 'em to Pieces
Dust to Dust

Referanser:
Depeche Mode
Kraftwerk
Front 242
Skinny Puppy
Covenant (SE)
Icon of Coil

Vis flere data

Se også:
Harmonizer - Apoptygma Berzerk (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Apop

En samling av Apoptygmas singler på Tatra records.

The Singles Collection er en oppsummering av de singlene Apoptygma Berzerk har gitt ut på Tatra Records. I omvendt kronologisk rekkefølge får vi i sin helhet utgivelsene Kathy's Song, Eclipse, Paranoia, Non-Stop Violence, Bitch, The 2nd Manifesto og Ashes to Ashes. For komplettister er det første gang (såvidt jeg vet) at man får hele bandets debut 12-tommer på CD. To av låtene dukket opp på samleren Apocalyptic Manifesto i 1998, mens Dust to Dust kun er å finne her på Apop: The Singles Collection.

Jeg skulle ønske skiva var organisert slik at det eldste materialet kom først. Med seks remikser av Kathy's Song som åpning blir dette neppe en plate man kommer til å høre igjennom fra start til slutt mange ganger. Men samtidig, der Apoptygma alltid har hatt problemer med å være interessante hele veien gjennom albumene, har de alltid mestret singlemediet med glans (kanskje bortsett fra nevnte Kathy's Song).

Jeg velger i alle fall å begynne med de siste kuttene på CD2. Ashes to Ashes 12-tommeren. Kun utgitt på vinyl i 500 eksemplar i 1991 har den blitt et massivt samleobjekt for synth-hoder rundt om i verden - og hvis noen skulle finne et eks. hjemme i hylla kan man vite at man har noen tusenlapper til gode en dårlig dag. Selv om materialet på maxien er ganske primitivt, kan man allikevel høre den spede begynnelsen av det velkjente Apoptygma-soundet. Groth har nok muligens tilbrakt 80-tallet med band som Front 242, Skinny Puppy, Frontline Assembly - og selvfølgelig Depeche Mode (bare hør på Dust to Dust som egentlig er en slags synthpop-utgave av Ashes to Ashes, med ingen ringere enn norges mest legendariske
metall-skribent Metalion på xylophon!). Apoptygma Berzerk har dog alltid vært flinke til å bruke elementer fra inspirasjonskildene sine til å skape et eget uttrykk. Nevnes må også låta Wrack 'em to Pieces der Torro (med i et metallband ved navn Buttocks hvis jeg ikke husker helt feil) synger, eller skal vi kanskje si brøler. En artig liten frenetisk EBM-sak med death metal vokal.

Neste EP fra bandet er The 2nd Manifesto (1992), og Apop begynner virkelig å vise at de vil komme til å bli et band å regne med. Låtene på CDen er Spiritual Reality, Burning Heretics (gothic version) og Seven Signs pakket inn i en intro og en outro. En annen versjon av Burning Heretics hadde allerede blitt en liten undergrunnshit takket være Apoptygma Berzerks bidrag til platen Sex, Drugs And EBM, men låta dukker her opp i en nydelig synthpop-versjon. Spiritual Reality og Seven Signs er begge dugelige EBM-låter, men kanskje ikke helt på nivå med en del av materialet som skulle komme.

Så kom den fantastiske Bitch (1993), en av bandets virkelige klassikere - og fremdeles et naturlig bidrag til enhver Apoptygma-konsert. De resterende sporene er remixer av Ashes to Ashes og Borrowed Time, der sistnevnte er den mest vellykkede.

Deep Red (1994) er neste utgivelse, og forskjellene fra det tidligere materialet er ganske tydelige. Det er dog ikke så merkelig. I tiden siden Bitch-singlen ga Apoptygma Berzerk ut debutalbumet Soli Deo Gloria, og Groth eksperimenterte med flere techno sideprosjekter. Selve låta Deep Red fremstår også som mer technobasert enn det bandet har gjort tidligere, dog uten å miste hele EBM-uttrykket eller Apoptygma-soundet. Electronic Warfare er et stikk tilbake til den mer primitive EBMen. Backdraft derimot er en noe oversett klassiker, men er også å finne på debutalbumet.

På Non-Stop Violence (1995) har techno-elementene gjort at Apoptygma-soundet er fraværende, mens de fanget opp stadig flere nye fans rundt om i verden. De to resterende låtene på singelen er Near (banilla dream version) og Burnin' Heretic (live). Begge faktisk langt bedre enn sine respektive albumversjoner. Live-versjonen av Burnin' Heretics viser for første gang på plate Apoptygmas langt mer industrielle og gitarbaserte liveuttrykk, og der dette lydbildet kler de i ugangspunktet synthbaserte låtene i varierende grad, passer det perfekt på denne.

I mellom Non-Stop Violence og Paranoia singlene slapp Berzerk i 1997 en EP ved navn Mourn. Denne er også et must i tillegg til de regulære studioalbumene! Men nå er det The Singles Collection det dreier seg om. Neste singleslipp fra APB ble Paranoia (1998), en låt som et par år seinere skulle dukke opp igjen på Welcome to Earth albumet. Lydmessig bød vel ikke dette slippet på de store overraskelsene. Techno-elementene er også denne gangen forsterket, og denne gangen får man også med en lengre club-versjon av låta på singlen. Siste kutt kom vel muligens som en liten overraskelse, nemlig en cover av Metallicas Nothing Else Matters med Cathrine Skollevold som medvokalist. Det vi får er en helt grei synthpop-versjon, men personlig syntes jeg Apoptygmas versjon av Fade to Black fra Welcome to Earth er en langt mer vellykket versjon.

Neste single fra Apoptygma slo ned som en liten bombe. Låta Eclipse (1999) står som et slags veiskille i Apoptygmas karriere. Her blandes for første gang sterke trance-elementer inn i den tidligere mixen av EBM, synthpop og techno. Denne typen lydbilde skulle etter hvert få tilnavnet futurepop, og Apoptygma må absolutt regnes som en av sjangerens gründere. For første gang begynte Apoptygma også å slå an i andre miljøer her hjemme. Trance/Dance DJs rundt om i landet spilte Eclipse og det gjorde til og med Petre en periode. Selv om låta viser bandet på sitt til nå mest kommersielle, har den kvaliteter som hever den langt over gjennomsnittet. Her begynte imidlertid også så smått nedturen for APB. Ved siden av en remix og en radioversjon av Eclipse finner man også den uhøytidelige technolåta Beatbox på singlen.

Etter at Welcome to Earth (2000) var på markedet kom Apoptygmas siste single for Tatra Records, nemlig Kathy's Song. På albumet fremstår den som en ganske kjedelig synthpop-låt, mens vi på singlen også får den i fem andre og til dels sterkt varierende remixer. Versjonen som på tiden singlen ble gitt ut ble fanget opp av det trance-hungrige markedet var selvfølgelig Ferry Corsten remixen. Det mest interessante på utgivelsen er imidlertid VNV Nation og Beborn Beton remixene, der begge bandene har klart å tilføre Kathy's Song mye av sitt eget lydbilde. Morsom er også den avsluttende såkalte Commodore 64 versjonen.

Alt i alt, til tross for både opp- og nedturer, er denne utgivelsen en verdig oppsummering av Apoptygmas år med Tatra records. Mr. Groth sa vel selv en gang på midten av 90-tallet at han var mest glad i å lage singler og ikke så glad i å lage album. Det kommer tydelig frem her, da mange av b-sidene er langt sterkere enn materialet som har havnet på bandets studioalbum. Her snakker vi om et band som har hatt større suksess i utlandet enn de fleste andre band det i pressen her hjemme mases om suksess i utlandet for - allikevel har Apoptygma Berzerk alltid vært et veldig oversett band her hjemme. For de som ikke allerede har en del av bandets utgivelser i hylla er dermed denne samlingen sterkt anbefalt!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete

(TV5)

Elektrisk støy: (u)ønskede variasjoner i strøm og spenning som opptrer sammen med elektriske forsterkere og apparater for signalbehandling.

Flere:

TeeBee - The Legacy
Ed Harcourt - From Every Sphere