The Magic of the Wizard's Dream

Rhapsody

CD-EP (2005) - SPV / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Bedre som Dracula

Saruman fronter italiensk powermetal-band og strykerorkester.

Av Sverre Skuseth

15.08.2005

En av 2004s største overraskelser på kraftmetall-fronten var da italienske Rhapsody klarte å overtale selveste Christopher Lee til å bli med som gjesteforteller på deres Symphonies of the Enchanted Lands II - The Dark Secret. Lees rolle som forteller, med en dyp og dramatisk stemme, satt som hånd i stridshanske for de middelalderelskende, drageflørtende italienske gitaronanistene i Rhapsody, og resultatet ble tålelig bra. Riktignok var rollen noe tilbaketrukket med kun en begrenset mengde monolog, men det gikk rykter om videre samarbeid mellom de to partene, særlig etter at Lee uttalte at Rhapsody var hans favorittband.

Hr. Lee og Rhapsody bestemte seg dermed for å forsøke seg på en duett, med komplett symfoniorkester og mannsterkt kor. Låten The Magic of the Wizards Dream var originalt å finne på ovenfornevnte The Dark Secret, og blir på denne utgivelsen presentert i to, nyoppussede utgaver; en på engelsk og en på italiensk.

Lee gjør faktisk en god jobb som tenor. Han har en dyp, buldrende stemmeprakt som får Fabio Liones bidrag til å framstå som skjærende, falskt og frenetisk. Låtene er godt produsert, og kunne lett passert som filmmusikk for en spaghettiversjon av Ringenes Herre. Men som en enkeltstående låt er The Magic of the Wizards Dream en heller pinlig affære. Svulstig, pompøs og med et lyrisk innhold som mest av alt minner meg om innledningsteksten til et eller annen ridderspill til Amiga 500.

Faktisk fungerer den italienske versjonen best, da jeg ikke forstår et eneste ord av teksten som blir framført. Forøvrig er det også litt vittig at produsent og primus motor bak dette prosjektet Joey DeMaio (som til daglig spiller i Manowar), har kalt produksjonsselskapet sitt for Ragnar Productions Ltd.

Ellers på plata får vi albumversjonen av The Magic W, en tiligere uutgitt flørt med italiensk folkemusikk i Lo Specchio D'Argento, samt The Last Angels Call, også hentet fra The Dark Secret. Det vil si, i alt tre temmelig like versjoner av samme låt, et anonymt kutt fra restelageret etter innspillingen av The Dark Secret, samt The Last Angels Call. Sistnevnte er en forholdsvis sterk låt i denne sammenhengen, men jeg ser ikke helt hensikten med å inkludere denne på EPen.

The Magic of the Wizard's Dream er et ambisiøst og oppsiktisvekkende prosjekt som uheldigvis kommer litt dårlig ut. Christopher Lee er tross alt bedre som Dracula og Frankenstein enn som heavymetal-vokalist.

Groovissimo

Portishead - Third

Trip-Hop er for Portishead noko som var. I 2008 utfordrar dei oss med andre tonar, og er minst like interessante.

Flere: