cover

1+3+1

Jan Jelinek & Triosk

CD (2003) - scape / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Jazz / Elektronika

Spor:
Mis-Leader
On the Lake
Track 2
Munmorah
Theme From Trioskinek
Vibes/Pulse
Neckless
Distant Shore

Referanser:
Tortoise

Vis flere data

Se også:
La Nouvelle Pauvreté - Jan Jelinek (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Delvis vellykket

Sensitiv og myk elektronika med en liten og lett dunst av jazz.

Etter å ha brukt tonnevis med samples på sitt fabelaktige album Loop-Finding-Jazz-Records fra 2001, har Jan Jelinek denne gangen gått inn i et samarbeid med den australske jazztrioen Triosk. Kontakten ble etablert etter Jelineks turnéstopp i Sydney i 2001. Denne geografiske avstanden har tvunget fram en noe utradisjonell arbeidsmetode. Jelinek har mailet materiale til Australia, Triosk har brukt dette som et utgangspunkt til å komponere en respons, og deretter sendt det tilbake til Jelinek som har avsluttet prosessen i Berlin. 1+3+1.

Plateselskapet Scape, Jelineks utgiver, befinner seg også i Berlin. Startet i sin tid av Stefan Betke (Pole), dreier mange av utgivelsene seg rundt minimalistisk og sprakende elektronika med en åpen ende. Enden, eller begynnelsen (Scape staves med tegnet for uendelig først) har gjerne vært synonym med jazz eller dub som i henholdsvis Jelineks Loop-Finding-Jazz-Records, eller som i den fantastiske dubsprakende klassikeren Pole 3 av Pole. Scape slipper også med jevne mellomrom samleskiver med navnet Instrumental Staedtizism som viser et bredere spekter av selskapets dub/elektronikafantaster med bl.a. Kit Clayton og Burnt Friedman.

Jelineks sensitivitet for jazz er altså behørig dokumentert tidligere. Møtet med Triosk fordret en annen nærhet til materialet han bearbeidet enn den samplebaserte måten han jobbet på tidligere, selv om han også her forholder seg til noe tilnærmet samplet materiale. Triosk består av Laurence Pike trommer, Adrian Klumpes piano og Ben Waples bass, og foretrekker helt åpenbart en flat struktur i bandet der ingen står fram som den klare eneren. Bandet er ikke nødvendigvis bundet i noen jazzform, men er ofte fokusert på å improvisere fram et rytmisk strekk eller groove på denne plata.

Jelinek har åpenbart beholdt en del av den rytmiske stammen i materialet til Triosk, og heller lagt til framfor å dekonstruere i like stor grad han har gjort tidligere. Karakteristisk for mange av låtene er de repetetive rytmekombinasjonene som Jelinek ofte trer inn i. Noen ganger med den Scape-karakteristiske myke knitringen, andre ganger med hardere clicks. Triosk bruk av vibrafon gir spesielt On The Lake et umiskjennelig Tortoise-preg og låta vaker i dette lydbildet fra begynnelse til slutt. I Track 2 har Jelinek isolert flere av klangene i pianoet og utvidet dem etter dub-metoden. Det samme skjer i Munmorah der Jelinek bearbeider lydene Pike har skapt ved å bruke visper på trommene. Et mer flytende, deilig og mykt støyete bakteppe skal man lete lenge etter.

Det er mange flotte og spennende detaljer på 1+3+1, men en svakhet er at den nesten konstant befinner seg i skjæringspunktet mellom Triosk og Jelineks uttrykk. Den tar få uventede vendinger i noen retninger, og ligger for det meste og duver uforløst i en mellomposisjon den så sårt hadde trengt å bryte ut av. Det er for lite friksjon her. De repetetive rytmene blir ofte monotone, og Jelinek lykkes ikke alltid i å fange opp detaljene. Men det skjer altså noen ganger, og de øyeblikkene overstiger den den diplomatiske tonen som ligger i bunn av dette prosjektet. Og; jeg kan tenke meg at dette svinger voldsomt i livesammenheng.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Richmond Fontaine - Post to Wire

(El Cortez)

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere:

MoHa! - One-Way Ticket to Candyland
Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.