cover

Lucy

Samuel Tramp

CD (2010) - Melektronikk / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Alkojazz / Americana

Spor:
Road to Hell
Black Train
Haunted House
Mysteries
Stray Cats and Wild Dogs
Crossroads
Walk on the Dirt Road
Lucy
Young Man's Blues
Man With The Hat
Tragedy Town

Referanser:
Kaizers Orchestra
Tom Waits
Howlin' Wolf
16 Horsepower

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ujevnt, men lovende

Kanskje er det Samuel Tramp som kan ta opp arven etter smått legendariske Ricochets?

Samuel Tramp, fra Hamarøy, er først og fremst låtskriver og vokalist Ole Johnny Stensland. Hans mørke, whisky-befengte stemme setter et unektlig preg på bandet. Åpningssporet, Nick Cave-inspirerte Road to Hell, er også i så måte en dyster låt om legemlig flukt, skrevet av en mann som nok har lest sin dose Aksel Sandemose.

Stensland, begavet som han er, henger seg likevel noen ganger så opp i Tom Waits at man umiddelbart tenker klisjé. Som på Black Train og Haunted House, hvor Samuel Tramp nesten kler seg kliss nakne, og klønete innrømmer sine Tom Waits-fetisjer. På sistnevnte går det til og med så langt at man nærmest kan høre ekkoet av Kaizers Orchestras Ompa Til Du Dør, nesten ti år etter deres landsomfattende furore.

Det er likevel mye å glede seg over på Lucy; som Stenslands stemme og bandets stilsikkerhet på instrumentene. Det er ikke for mange norske band som graver dypt i americana og blues, og derfor er Lucy vel verdt en lytt - så sant Waits-referansene ikke blir altfor åpenbare, og riffene og rytmen for statiske. Den jazz- og bluesinspirerte tittellåten, forteller således om et band med flere og varierte inspirasjonskilder. Lytt for eksempel til Captain Beefhearts fantastiske og sjangermessig schizofrene debutskive, Safe as Milk, hvor texmex-kongen Ry Cooder også var en del av besetningen, og kanskje hører du noen vokale og rytmiske likheter.

Ytterligere en låt, med en drivende, idiosynkratisk, jazzinnspirert rytmeseksjon og herlige americana-referanser, er Crossroads. Denne kan på mange måter minne om hva Ricochets drev med i forrige tiår. Kanskje er det Samuel Tramp som kan ta opp arven etter smått legendariske Ricochets? Mulig det, men da må Stensland og resten av bandet finne seg selv. Det finnes nok Tom Waits-coverband, både i Norge og resten av verden.

Debuten er uansett lovende, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Silverchair - Diorama

(Atlantic)

Silverchair leverer en meget voksen og mangefasettert fargeklatt.

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Filter - The Amalgamut