cover

The Stone Roses DVD

The Stone Roses

2 x DVD-Video (2004) - Silvertone / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Dance / Rock / Baggy / Madchester

Spor:
I Wanna Be Adored
Elephant Stone
Waterfall
Sugar Spun Sister
Made of Stone
She Bangs The Drums
Where Angels Play
Shoot You Down
Going Down
Mersey Paradise
I Am The Resurrection
Promo Videos:
Waterfall
Fools Gold
I Wanna Be Adored
One Love
She Bangs The Drums
Standing There

Referanser:
Primal Scream
The Charlatans (UK)
The Chameleons
Happy Mondays

Vis flere data

Se også:
The Stone Roses - The Stone Roses (1989)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Komplett band – ukomplett DVD

Mot slutten av 80-tallet leverte Stone Roses noen av sine mest minneverdige opptredener. Denne DVDen nøster sammen noen av trådene.

The Stone Roses var en gang fire Manchestergutter som mot slutten av 80-tallet viste seg å bli et av Englands mest toneangivende band. Sammen med Happy Mondays var Stone Roses ikke bare spydspissen i den sterkt voksende baggy Madchesterbølgen, men også ett av få band som klarte å smelte sammen acid house-kulturen med britisk rock.

Stone Roses lånte store deler av sitt lydunivers fra tidlig psykedelia og rock fra 60- og 70-tallet, men hentet vel så mye inspirasjon fra den britiske dance-scenen som fulgte i kjølvannet av house,- og ravekulturen. Allikevel var Stone Roses først og fremst et Manchesterband, og satte tidlig all sin ære i å bygge seg et navn i hjembyen.

I begynnelsen fikk guttene minimalt med presseomtale, og ifølge journalister var det kun venner av bandet som kom på konsertene deres. Et myteomspunnet stunt med oppsiktsvekkende geriljamarkedsføring klarte bokstavelig talt å få Stone Roses-navnet fram i bevisstheten til Manchesters befolkning: En vakker morgen åpenbarte det seg Stone Roses-graffiti på samtlige av byens kjennemerker, minnesmerker, rådhus, offentlige bygninger, togstasjoner, butikkvegger, og andre steder der det var plass til å skrive gruppas navn. Deretter fulgte naturlig nok etterlengtet medieomtale, og folks nysgjerrighet økte i takt med bandets musikalske evner. Et vellykket bytte av manager fikk ordentlig sving på sakene, og Stone Roses klarte omsider å nå målet om å bli profeter i egen by.

Fra å ha vært et band som spilte for nesten tomme lokaler, klimpret og stotret i sjangre som goth, hardrock, disco og pop, fylte nå Stone Roses store warehouse-raves uke etter uke i hjembyen. Musikken gled stadig over i mer dansevennlige varianter, noe særlig trommis Reni bidro til med stadige og iørefallende rytmebrekk, sammen med Manis funky dansegulvsbass. Låtskriverduoen Ian Brown og John Squire kom stadig nærmere vinnerformelen, som lå som en feit gullåre mellom rock og dancekultur. Den nå legendariske storstua, The Hacienda i Manchester, ble fylt med ekstatiske Stone Roses-fans før gruppa la resten av England for sine føtter. Denne DVDen presenterer året 1989, da Stone Roses for alvor slo igjennom.

Den første platen inneholder et timelangt konsertopptak fra Blackpool Empress Ballroom, en konsert som presenterer Stone Roses’ overbevisende og etterhvert velbegrunnede selvtillit. Det åpenbarer seg med all tydelighet hvilken fantastisk gruppe Stone Roses var i 1989, både musikalsk og artistisk. Materialet låter nytt, medrivende og frekt, og fremførelsen er upåklagelig fandenivoldsk. Renis karakteristiske bøttehatt er selvfølgelig på plass, og Squires tilbakeholdne kroppsspråk står i sterk kontrast til hans drivende og herlige utagerende gitar. Ian Browns sceneopptreden veksler fra det arrogante og overlegne til den klassiske dansende sjimpanse, noe som fortsatt går rett hjem. Stilen er senere kopiert og videreført av diverse størrelser helt fram til bysbarna Oasis, hvor Liam Gallgher mer enn gjerne inntar den Brownske positur; rakrygget med mikrofonen justert et par hakk for høyt på stativet.

Det eneste minus ved konsertopplevelsen på denne DVDen er knyttet til det produksjonstekniske. Musikalsk er det nær fabelaktig. Men med kun to kameraer, det ene langt unna og det andre håndholdt foran scenen, er det begrenset hvor interessant konserten blir presentert visuelt. Noe av det minst interessante er dog de seks "videoene" som følger etter konsertopptaket. Det viser seg snart at videoene snarere er promoer med relativt identiske klipp, for øvrig de samme som man kjenner fra Fools Gold-videoen og konsertopptaket. Forskjellene består kun av varierende bruk av sakte film, farger og klipping. Ikke noe man orker å spille flere ganger dersom man allikevel har musikken på plate.

Del to inneholder gruppas tidlige TV-opptredener, fra programmer som The Late Show, Top of the Pops og The Other Side of Midnight. Disse opptakene er både morsomme og historisk interessante for alle som har en viss interesse av å se hvordan Stone Roses utviklet seg med åra. Dette er tidlige opptak, og det aller festligste, av kuriøse årsaker, er når de skal spille Made of Stone på jatteprogrammet The Late Show. Midt i sangen går strømmen (!), og mens en godt voksen programlederkvinne febrilsk forsøker å lappe over fadesen med avrundende tomprat, ser man en rasende Ian Brown i bakgrunnen skrike og bære seg over hvor amatørmessige disse folkene må være. "!#$*! AMATEURS!!". Ubetalelig.

Av andre fine opptak er en opptreden på The Other Side of Midnight, der de fremfører en mer enn normalt herlig versjon av perlen Waterfall. To liveopptak fra Hacienda (I Wanna be Adored og Sugar Spun Sister) hører også med blant TV-opptakene. Avslutningsvis får man en kort presentasjon av bandet gjort for Rapido, inklusive et par intervjuer og lydbiter. I tillegg er det et 20 minutter langt flaut gjesp av et intervju av Ian Brown og John Squire, trolig gjort av en under gjennomsnittet begavet journaliststudent. Det ene idiotiske spørsmålet følger det andre, og til slutt gidder rett og slett ikke guttene engasjere seg i det hele tatt. Utrolig morsomt første gang man ser det, i en blanding av skadefryd og følelsen av å bevitne en ren parodi. Stort bedre blir det ikke av at de siste 20 minuttene er viet håndholdte opptak av bandets pauser i øvingslokalet. Noen grimaser foran kamera, menn som røyker, menn som sitter i en sofa og flåser, menn som spiser, og bakgrunnslyd fra lydmannens repetisjoner av diverse båndopptak. Spesielt interessant er det dessverre ikke.

Et aldri så lite savn på denne DVDen er den manglende historiefortellingen om Stone Roses. Intervjuene er så å si uvesentlige, og de små dryppene av dokumentariske innslag lider under en manglende helhetlig presentasjon. I tillegg hadde det vært på sin plass å komplettere samlingen videoer og opptredener til også å inkludere materialet fra Second Coming. Dette er tross alt en dobbel DVD, og da er det påtakelig at man ikke har funnet plass til et bredere utvalg interessant materiale. Man får skylde på plateselskapenes manglende samarbeidsvilje til å få til slikt. Rent visuelt kunne den også med fordel ha fått en oppgradering. Som en collage av løse tråder og som et tidsdokument fra året da alt skjedde fungerer den dog fint nok. Man får et visst innblikk i dynamikken som utløste gjennombruddet til Stone Roses, samt et fint knippe TV-opptredener fra denne tiden. I tillegg til kjempekonserten i Blackpool, er det TV-klippene som utgjør de mest minneverdige opplevelsene. Men er band som Stone Roses hadde fortjent en mer komplett DVD enn dette.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


St. Vincent - Actor

(4AD)

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som dette, selv blant de beste utgivelser er Actor for en perle å regne.

Flere:

Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go