cover

Real Girl

Mutya Buena

CD (2007) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
R'n'B / Dance / Club

Spor:
Just a Little Bit
Real Girl
Song 4 Mutya (Out of Control)
Breakdown Motel
Strung Out
It's Not Easy
Suffer for Love
Not Your Baby
Wonderful
B Boy Baby
This Is Not (Real Love)
Paperbag
My Song

Referanser:
Sugababes
Rihanna
Beyoncé Knowles
Jamelia
TLC
Amy Winehouse
Kelis
Robyn
Lily Allen

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Straight Outta Sugababes

Gammel Sugababe går egne veier. Dessverre gjør hun litt for mange rare veivalg.

For de som lurer på hvem Mutya Buena er, holder det kanskje ikke å si "hun som sluttet i Sugababes", siden det etter hvert har blitt en del av disse. Men for å prøve å gjøre det klarere, var hun altså et av originalmedlemmene, og hun var med helt frem til 2005. Da valgte hun på grunn av graviditet og sikkert noen kjedelige kunstneriske uoverensstemmelser å forlate det jeg vil kalle nåtidens kuleste jentegruppe.

Nå er hun ute med sitt første soloplate, og i det den starter med Just a Little Bit, kan det virke tydelig hvorfor Mutya ikke følte seg hjemme blandt sukkerjentene lenger. Den Josh Stone-aktige voksensoulpop-låta, vitner om en mer moden Mutya. Allerede nå er jeg skuffet, for jeg er jo egentlig ganske uinteressert i å se mine Sugababes modnes.

Andre låt ut er hiten Real Girl, antagelig den eneste låta du har hørt fra dette albumet. Antagelig den eneste du trenger å høre også. Her sampler hun Lenny Kravitz - It Ain't Over Til It's Over, og til tross for sitt utrolig oppbrukte væresegselv-tema funker denne ganske bra.

Det er ganske mye å ta stilling til når man skal lage en plate. Tusenvis av små og store valg må tas før man sitter med albumet i hånda. På Real Girl er det etter min mening gjort ganske mange rare valg. På Breakdown Motel har Mutya like så greit brukt nesten identisk trommebeat som på TLCs Waterfalls. Jeg kimser absolutt ikke av den altså, jeg vil faktisk kanskje gå så langt som å si at den er høydepunktet på Absolute Music 15. Men den ble jo faktisk laget for tretten år siden, og i genren Mutya prøver å markere seg i er det ikke akkurat slik at old skool er det som strebes etter. Ikke er det lenge nok siden til at det kan kalles retro heller. Retro blir det først senere, når hun får hjelp av Amy Winehouse til å friske opp en gammel Ronettes-hit på B Boy Baby.

Strung Out minner med sin "vi legger på raske marsjtrommer på denne låta som egentlig er en ballade, slik at vi kan skjule at det egentlig er en dritkjedelig ballade"-tilnærming om et av Roy Orbisons rare valg: I Drove All Night.

It's Not Easy og Not Your Baby, er de to låtene jeg umiddelbart liker best. Disse er også de som høres mest ut som de kunne vært sunget av Sugababes, og jeg merker at jeg tviler sterkt på om Mutya gjorde rett i å forlate gruppa. "It's Not easy being right all the time" synger Mutya. Henne om det.

Med låta Wonderful, har Mutya inkludert den obligatoriske kjipe syngedameballaden som dessverre har blitt et fast innslag når dagens r&b-damer gir ut plate. Men i motsetning til Beyonce, som kommer unna med Listen, og Rihanna som kommer unna med Cry, har Mutya hverken en Freakum Dress å kle seg i eller en Umbrella å gjemme seg under. Ei heller har hun en kompis ved navn Shawn Carter.

Jeg har nevnt at jeg undrer meg litt over en del av valgene som er tatt på dette prosjektet. I første omgang tenkte jeg på ting som låtvalg, stilretning og coverdesign. Men alt dette ble fort glemt da platas ellevte spor, og årets rareste valg, kom ut av høyttalerne mine. This is Not (Real Love), en duett med George Michael. Er det usaklig av meg å kalle dette svevende voksenpop fra helvete? Det kan uansett ikke være mer usaklig enn denne låta. Hvis jeg skal sette det i Absolute Music-sammenheng, noe jeg gjerne gjør, minner dette om en av de voksne låtene som ble skviset inn for f.eks å fylle norsk-kvota. Disse låtene som man som barn alltid skippet over. I Absolute Music 15s tilfelle: Mette Hartmann - I Believe.

Med alt dette i bakhodet, stadig sikrere på at Mutyas dømmekraft kan sammenlignes med Kristian Valens, får jeg en sterk mistanke:
Var det kanskje Mutya som bestemte at Sugababes ikke skulle gi ut Switch som singel?

Hvis Mutya er riktig heldig, klarer hun kanskje å kapre en lik posisjon som sin landssøster og kollega Jamelia i sitt hjemland: alle elsker henne, selv om hun gir ut noen snorkere av noen album. Og hun får nok uansett en sjanse til, kanskje er alle gode ting to? Slik var det jo for Sugabaes, som fikk sitt store gjennombrudd med sitt andre album, Angels With Dirty Faces. Mutya er fortsatt kulere enn mange, hun har en fantastisk stemme, og har noe ved seg som gjør at man vil like henne. Jeg gir henne gledelig en sjanse til.

Real Girl er ikke en hårreisende dårlig plate, men jeg klarer ikke komme på noen grunn til å høre på dette, når jeg faktisk kan høre på Beyonce, Rihanna, eller enda bedre; Sugababes. Det eneste måtte være at hun en gang var medlem av Sugababes da. Men, da kan man jo strengt tatt heller høre på Sugababes?

Som hun sier selv i Wonderful:
I'ma go whichever way the wind blows
'Cause I know there's something out there wonderful


La oss håpe at hun har funnet det hun leter etter på neste plate.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


David Thomas Broughton - The Complete Guide to Insufficiency

(Plug Research)

Enkelte har det i blodet. Noen besitter kvaliteter som andre bare kan drømme om. Møt David Thomas Broughton.

Flere:

My Dying Bride - The Dreadful Hour
Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?