cover

Deeper Visions

NFD

CD (2008) - Jungle Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Synth / Goth / Industriell metall

Spor:
When The Sun Dies
Move In Closer
Let It Rain
The Unforgiven
Senses Alive
Never Let This Die
When The Sun Dies (Extreme Beat Mix Fragment)
Caged (Enraged Mix)

Referanser:
Rammstein
Nightwish
Fields of the Nephilim
Skinny Puppy

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


NFD gjør jobben halvveis

Dårlig vokal, dårlig band, dårlig mikset, dårlige tekster og to danceremixer på slutten - spar meg!

Før jeg hørte på Deeper Visions fikk jeg vite at det var snakk om en synth/gothmetal-plate - og det skal sies at det i utgangspunktet ikke er yndlingssjangeren min. Men er det bra musikk så er det bra musikk, uansett sjanger. Derfor begynte jeg denne ferden med NFD med et åpent sinn, og var forbredt på alt og ingenting. Men jeg måtte fort hoppe av toget og løpe hjem i frykt for å miste ørene mine. Jeg tror ikke engang synthmetal-fans vil like dette albumet.

Det virker som om de prøver seg litt i retning av Rammstein, og andre ganger får jeg følelsen av at de vil høres ut som Nightwish. Så lenge de har en synth og en metallisk technobeat i bakgrunnen, så tror de at de blir som Rammstein. Men der har de langt igjen. Personlig elsker jeg Rammstein og jeg syntes synthbruken deres er utrolig kul og passer bra i musikken, men for NFD slår det derimot helt feil. Det virker som de har plukket en helt tilfeldig technobeat fra en datamaskin og lagt på en ekte trommebeat som passer sånn noen lunde, og sammen med restene av et band som spiller og synger simpelt, så blir dette bare halvveis og dårlig.

Sangene er straighte og kjedelige, og du tenker ikke over sangene når du "hører" på. Jeg setter på CDen, men den er så uinteressant at tankene flyr alle andre steder og jeg må konsentrere meg for å gidde å høre på. Dette høres ut som et prosjekt de har fått fra tenåringssønnen til en av medlemmene i bandet, og håpet på at de skulle føle seg unge og populære. Ikke bare høres det halvveis og uferdig ut, men de har slengt på to dance-remixer på slutten av plata i håp om at den da garantert selger! Veldig lite og dårlig gjennomtenkt.

Trommene er et kapittel for seg selv. Sammen med dårlige gitarriff, spiller trommisen seigt og gjør sangene veldig treige og det kjennes ut som en evighet til låtene er ferdig. Det er ingen flyt i musikken, og alle sangene har mange forskjellige "deler", og med musikk som ikke flyter fra før av så blir dette veldig masete.

Attpåtil så har de en udugelig vokalist i Peter 'Bob' White. Når han prøver seg opp i det høye vokalterrenget høres det så trangt og tvunget ut at man kan se for seg vokalisten stå på tå og gi alt foran mikken i studio. Han prøver og det er bare så vidt han klarer det. Lurer på hvordan det fungerer på konsert når han er sliten og bare har én sjanse til å klare de høye tonene. White synger altså lite imponerende, og han gjør en blanding av growling og vanlig vokalbruk, noe som låter helt for jævlig og er enda en grunn til å ikke kjøpe denne plata.

De har lagt kvinnelig vokalkoring i bakgrunnen - noen ganger synth og en technobeat også - og ikke bare er det dårlig, men det er så dårlig mikset og så lavt at man blir usikker på om det egentlig skal være med eller ikke.

Tekstene er direkte flaue og høres ut som de leses fra dagboken til en 14-årig gother, men dette er faktisk et band med godt voksne menn. Og det som overrasker meg er at flere av medlemmene i bandet har spilt i andre band fra før, og vet hva man burde gjøre for å lage ei god plate. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er tydelig at de ikke vet hva de driver med på Deeper Visions. Det høres rett og slett ut som et band i tenårene som ikke helt vet hvor de vil med musikken ennå.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Two Gallants - What the Toll Tells

(Saddle Creek)

Lyden av det tidlege Amerika. Snasen folkrock og slepne mordarballader fra San Franciscos Two Gallants.

Flere:

Marissa Nadler - Little Hells
Sukpatch - 23