cover

Yankee Hotel Foxtrot

Wilco

CD (2002) - Nonesuch / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Indierock / Post-rock / Poprock

Spor:
I Am Trying To Break Your Heart
Kamera
Radio Cure
War On War
Jesus, etc.
Ashes Of American Flags
Heavy Metal Drummer
I'm The Man Who Loves You
Pot Kettle Black
Poor Places
Reservations

Referanser:
Uncle Tupelo
Son Volt
Michelle Shocked
Freakwater
Billy Bragg
Sonic Youth
The Jayhawks

Vis flere data

Se også:
A Ghost is Born - Wilco (2004)
A Ghost is Born - Wilco (2004)
Sky Blue Sky - Wilco (2007)
Wilco (The Album) - Wilco (2009)
The Whole Love - Wilco (2011)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Hotel i særklasse

Dagens tekst: hvis du bare skal ha en plate i år, så er det ingen vits å utsette kjøpet.

"Vil tiltalte Jeff Tweedy og resten av de tiltalte i Wilco reise seg og motta dommen? Dommen lyder som følger: Dere står tiltalt for og er funnet skyldig i å ha laget årets beste album. På tross av noe dissens blant rettens lekdommere på at dommen er en litt prematur avgjørelse, da året 2002 ennå ikke er fullført, finner vi de tiltalte i dette postmoderne poprockbandet skyldig etter tiltale. Wilco dømmes til å selge bøttevis med plater, motta folkets hyllest og spille flest mulig konserter de kommende år. Retten er hevet."

Ja, Yankee Hotel Foxtrot (et av israelske Mossads radiokjennetegn) er etter min smak så bra at dommen for årets album er klar. Med risiko for å bli sammenlignet med nordnorske værprofeter, som i februar spår at det blir Mallorca-sol sommeren gjennom i hele landet, drister jeg meg til denne påstanden med god magefølelse. For ordens skyld holdt min spådom i fjor på samme tid mål overfor meg selv hele året i gjennom (personlig favoritt: Bran Van 3000, Discosis). Men det er ikke uten grunn at avisene renner over med seksere og det som er for tiden: Wilco har truffet gull og gir det videre til folket.

Godformen slo til med Summerteeth i 1999, etter debuten i 1995. Wilco har beveget seg lengre og lengre vekk fra no depression-linja til Tweedys opphavsband Uncle Tupelo. I forhold til Summerteeth er Yankee Hotel Foxtrot enda mykere og mer melankolsk, uten at du trenger å bunkre opp med Kleenex. For dette er den myke melankolien, som skaper nynnbare nusselige sommerlåter. Låtene sniker seg sakte inn på deg, for så å ta strupetak og klamre seg fast så lenge du makter å henge med. It grows on you, for å si det slik. At Sonic Youth-mann Jim O'Rourke står bak miksingen, samt at Tweedy visstnok i det siste har delt noen pils med O'Rourke og Thurston Moore, har medført et innslag av elektroniske sveip og tak i låtene. Litt skremmende innledningsvis i I Am Trying To Break Your Heart, men ellers spennende og som alltid uforutsigbart. Wilco har fått noen glimrende tilføringer i Leroy Bach på keyboards, som mykner bildet enda mer ettertrykkelig. Gitarist Bennett kastet inn håndkleet under skapelsen av dette verket, men savnes egentlig ikke nevneverdig.

Historien om Yankee Hotel Foxtrot er også historien om et halvgriskt plateselskap som legger seg opp i artistenes "karriere", samtidig som de stikker sine strutsehoder ned i sanden og ikke skjønner hva de har mellom hendene. Reprise likte ikke det de fikk, og Wilco ble ganske lettvint løst fra kontrakten. Bandet kjøpte masterteipene for en slump penger, og etter en periode der plata kunne lastes ned på Wilcos egen hjemmeside (hør, hør!) kommer den ut på Nonsuch. Ironien ved dette blir ekstra stor når man registerer at Reprise og Nonsuch begge er Warner-selskaper... Reprise mente at dette var skuddet for baugen for oppdriften Wilco fikk etter Summerteeth (1999), men sannheten er jo at med Yankee Hotel Foxtrot blir denne oppdriften oppjustert til en Concorde-flight. Salgstall har jeg ikke peiling på, men her bør enhver kvalitetsforkjemper vite hva hun eller han skal gjøre. Kjøp!

Låtene kommer som små kaker på et rulleband. Etter en litt kryptisk åpning med I Am Trying To Break Your Heart, følger en osende Kamera som klinger Wilcosk så det holder. War on War setter i gang sommerfølelsen for fullt, mens Jesus, Etc. er en sykt vakker strykerspraglete affære, der tekstene til Jeff Tweedy viser seg på sitt beste. Storfavoritten blir Heavy Metal Drummer, der en nostalgi til puddelhår og piggtrådmusikk iblandes ungdomsmytomani og tapt kjærleik. Her finnes nok et eksempel på de oddere innslag, her mikses det inn rytmer over trommesporet, som mykner opp det som ellers hadde vært en mer enkel Wilco-låt. Det er genuint herlig å se et band som tar fornyelsen på en såpass snedig måte at både det nye og det gamle kan eksistere samtidig. Avslutningen Reservations blir en stille og sår avslutning: "How can I convince You It's me I don't like..."

Dette lander stødig på alle bein, og er en usedvanlig gjennomført opplevelse. Nye låter, lyder og tekster sirkulerer i å holde oppmerksomheten min for hver gang jeg spiller plata. Kan det bli bedre?

Bonusminikonsertanmeldelse:

Rockerfeller 15/5-2002- Noe mutte og innadvendte, på grunn av forsent ankommet utstyr og bassist, startet Wilco med å spille ut de fleste av godkortene på Yankee Hotel Foxtrot tidlig i konserten. Men da Tweedy løsnet opp etter en halvtime og begynte å kommunisere med publikum, satt musikken plutselig strammere og humoren løsere. Og da kom Money, A Shot In The Arm og flere andre godbiter fram, iblandet Jesus Etc. som et av mange ekstranumre. 1 time og 45 minutter er godkjent lengde, og helhetsinntrykket står til meget bra. Reservations ble enda skjørere og vakrere live, og keyboardist/gitarist Bach fikk vist seg fram som en velklingende tillegg i bandet. En meget meget hyggelig kveld.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours

(FILMguerrero / Hush)

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Flere:

Safariari - Zebra Knights
Magnolia Electric Co. - Trials & Errors