cover

Draw the Curtains

Will Hoge

CD (2007) - Rykodisc / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Heartland rock / Soulrock

Spor:
When I Can Afford to Lose
These Were the Days
Dirty Little War
Silver or Gold
Sex, Lies and Money
I'm Sorry Now
Midnight Paradise
Draw the Curtains
Washed By the Water
The Highway's Home

Referanser:
Bruce Springsteen
John Mellencamp
Dan Baird
The Black Crowes
Fred Eaglesmith
Tom Petty and the Heartbreakers
BoDeans

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Flott og rufsete rock

Ærlig landeveiscowboy søker litt mer særpreg som kan gi fortjent oppmerksomhet.

Will Hoge er en av disse dønn ærlige og erkeamerikanske artistene det faktisk finnes en hel del av i USA, men som man relativt sjelden hører noe om i Norge. Årsaken er selvsagt mangelen på elementer som oppbakking fra et stort plateselskap og mangel på hits. For musikalsk er det lite å utsette på Will Hoge. Mannen spiller 200 gigs i året og kommer på alle måter fram som en rocker som lever livet på veien for musikkens skyld, ikke for å bli stjerne. Som for å understreke dette har han siden sist skiftet selskap fra Atlantic til lille, men dedikerte Rykodisc.

Det dreier seg om rufsete rock med mye tøff gitar i bunn. Men elementer fra countryen er aldri langt unna på Draw The Curtains. Gnistrende gitarer får stadig selskap av fele, trekkspill, mandolin og pedal steel. Hoge preger sangene med sin rue stemme som vitner om nettopp det han synger om i flere av de egenkomponerte låtene: det er tøft å leve livet på veien som rocker. I tillegg er selvsagt hjerte og smerte et tilbakevendende tema, uten at Hoge er en låtsmed av et slikt kaliber at låtene virkelig blir vakre og berører på en måte som for eksempel Mark Olsen og Steve Earle makter.

Når det er sagt, så er Draw the Curtains er en svært jevn plate. Her finnes ingen gymsokker eller store, uheldige avvik fra sjangeren. Stort sett er det kvalitetsrock tvers igjennom. Dessverre er det heller ingen virkelige topper på plata. Tidvis er han imidlertid i nærheten av briljante øyeblikk. Eksempler på dette er rockeren These Were The Days, med fin koring og hissig gitar, den slentrende Silver Or Gold med meget sterk vokal fra Hoge og et fett Hammondorgel som virvler rundt Hoges stemme. Her er vi i godt, gammelt Black Crowes land, og når sologitaren kommer inn, er dette et sant svir å høre på.

Silver Or Gold etterfølges av platas høydepunkt for meg, Sex, Lies and Money, en møkkete rock 'n' roll låt med slaskete slide og et stadig like herlig hammond orgel. Det er mange gitarister oppført på denne plata, så det er ikke godt å si hvem som spiller hvor, men det bør sies at samtlige gjør en fråmifrå jobb. I'm Sorry Now tenderer mot å være en følsom ballade, kun gjennomført med kassegitar og fele. Her minner Hoge meg om Toni Price, noe som jo er positivt. Så blir det litt anonymt igjen, før Washed By The Water trekker riktig vei med soulkor, som minner om noe John Cougar Mellencamp kunne gjort på The Lonesome Jubilee.

Dette er med en jevnt bra plate, med mye snadder for de som aldri får nok av ekte amerikansk rock slik den spilles av evig-turnerende artister som Bo Deans og John Hiatt. Det som mangler er låtene som virkelig kan løfte albumet og definere Hoge som artist. Jeg sitter med en følelse av at Hoge nesten lykkes, men så glipper det lissom. Dette er derfor ikke så bra som Jayhawks og ikke like tøft som Georgia Satellites, men i et land der Taylor Hicks vinner Idol og selger millioner av plater, så burde jo Hoge selge bøtter og spann. For Draw The Curtains er som sagt kvalitet tvers igjennom.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wauvenfold - 3fold

(Wichita)

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere:

Animal Collective - Sung Tongs
Side Brok - Høge Brelle