cover

Master & Everyone

Bonnie Prince Billy

CD (2003) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Akustisk / Alternativ / Folk / Singer/songwriter / Sadcore / Visepop / Americana

Spor:
The Way
Ain't You Wealthy, Ain't You Wise?
Master and Everyone
Wolf Among Wolves
Joy and Jubilee
Maundering
Lessons From What's Poor
Even If Love
Three Questions
Hard Life

Referanser:
Nick Drake
Gram Parsons

Vis flere data

Se også:
Ease Down the Road - Bonnie Prince Billy (2001)
I See a Darkness - Bonnie Prince Billy (1999)
...Sings Greatest Palace Music - Bonnie Prince Billy (2004)
...Sings Greatest Palace Music - Bonnie Prince Billy (2004)
Superwolf - Bonnie Prince Billy & Matt Sweeney (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ti bud fra en ensom ulv

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Ryktene har allerede begynt å strømme inn fra mange hold rundt Master & Everyone. Spedbarn slutter plutselig å gråte når platen settes på. Vantro ser lyset. Spedalske blir friske og sår leges av seg selv. Trollmannen bak magien heter selvsagt Will Oldham. Han har forut for denne utgivelsen gått inn i sine innerste hjertekroker og kommet ut igjen med ti vakre og stillferdige viser av tidløs karakter, slike som får lytterne til å sette seg ned, krype tettere inntil hverandre og ikke si noe som helst som kan forstyrre tonene som smyger seg ut i rommet.

Elsket være den som setter seg. Slik Oldham har gjort på sin tredje Bonnie Prince Billy-utgivelse, pseudonymet som skjuler hans to kanskje aller sterkeste plater; mørktunge I See a Darkness (1999) og den ypperlige front porch-klassikeren Ease Down the Road (2001). Nå har det blitt vinter på landet. Han har gått innomhus, tatt av seg hatten og dempet taklyset. Ikke siden Palace Songs' selvtitulerte skive (1994) har han vært så sparsommelig i stilen, der han sitter nesten helt ensom igjen i tussmørket, plukker forsiktig på strengene til kassegitaren og synger så varsomt som mulig, som for ikke å vekke verden utenfor.

Master & Everyone vil nok virke både innadvendt og spinkel på enkelte, men tross sin spartanske form er dette slett ingen tung, dyster plate. Snarere fungerer den som et blafrende stearinlys i mørket, og det finnes et håp i lyset som skinner gjennom på alle disse ti onde/gode kjærlighetsvisene som sender ut nok varme til å senke strømregningen betraktelig resten av vinteren. Strykere og orgel er mest fremtredende hjelpemiddel, og bidrar ytterligere til å underbygge platens sakrale eleganse.

The Way er en praktfull åpning i all sin enkelhet, nærmere tidlig Nick Drake enn den fjellbonden fra liom som Oldham mer og mer ser ut som. Mannen som før spyttet ut f-ordet i mange sammenhenger og skrev tekster med bibelske og gammelmodige vendinger som kunne være harde å tolke, tar stadig i bruk en enklere språklig form i takt med en økt tilgjengelig muskalsk stil. "Love me the way I love you..." er den gjennomgående linjen på The Way, som umiddelbart griper tak og får oss lyttere til å sette oss ned.

Det er lite informasjon om medmusikerne på min platekopi, men overraskende nok er countrysangerinnen Marty Slayton med som vokalist på flere av sporene her. Hennes tilstedeværelse gjør sitt til å lyse opp låter som Ain't You Wealthy, Ain't You Wise og Maundering. Mens Oldham før kan ha virket bitter og nedbrutt, smeltes denne sjelelige frosten bort i selskap med hennes delikate stemme. Oldham har for vane å spare noe godt til slutt (Old Jerusalem, The Weaker Soldier, Rich Wife Full of Happiness) og Hard Life er intet unntak. "When you have no one, no one will hurt you" er et klassisk Oldham-sitat. Her synges det i beste Gram/Emmylou-stil: "It's a hard life for a man with no wife". Oldham/Slayton sprer en slags kjærlight til tross for den selvutleverende teksten:

I know I'm a hard man to live with sometimes,
maybe it ain't in me to make you a happy wife of mine,
maybe you'll kill me, honey, I don't blame you
if i was in your place maybe that's what I will do


Det er så man føler at Will Oldham har kommet til en slags aksept av seg selv. En nøkkellåt i så måte er Wolf Among Wolves, der han ber om akkurat det, å bli akseptert som den han er:

Why can't I be loved as what I am
a wolf among wolves
and not as a man among men


Oldham strever fortsatt med å fatte kjærligheten, og stiller relevante spørsmål ved dens mange sider. Det er mulig han ser på selv som mer et dyrisk vesen enn et sjelfullt individ. Han klarer uansett, og som få andre, å berøre noe sentralt om mellommenneskelige forhold fra sitt ytterst personlige ståsted som beveger oss som hører på. Og aldri har han gjort det så direkte og umiddelbart vakkert som her.

Med Master & Everyone har han fullført tre moderne klassikere som Bonnie Prince Billy. Det er langt fra hillbilly-fanten som dukket frem på There Is No-One What Will Take Care Of You i 1993 til disse mer tid- og stedløse folkhymnene. Det ser ut til at Will Oldham for godt har kommet ned fra fjellsidene.

Han har startet en ny og kanskje viktigere vandring.

comments powered by Disqus

 



Ingrid
2007-10-19

Hei,

jeg har et spørsmål til det innledende utsagnet i annet avsnitt av denne artikkelen: "Elsket være den som setter seg" -hvor er det opprinnelig tatt fra? Jeg vet det brukes en del av Roy Anderson i hans siste film, men jeg mener å ha hørt at han har tatt det fra et dikt (kanskje på et annet språk? Jeg finner det i alle fall ikke på nett), vet du hvilket dikt dette er?

Bjørn Hammershaug
2007-10-19

Hei Ingrid,
dette utsagnet har jeg nok knabbet fra Anderssons film ja. Den kom vel omtrent på samme tid som denne platen. Jeg vet heller ikke hvilket dikt dette er tatt fra, men kanskje noen av våre lesere kan hjelpe til?
Ellers er det vel tiden nå inne for en ny dose Roy Andersson - man gleder seg!

Magnus K
2007-10-19

Det er hentet fra et dikt av Caesar Vallejo. Jeg kjenner ikke tittelen. Skal for øvrig se "Du levande" om et par timer. Forventningene er mildt sagt høye.

Thomas Karlsen
2007-10-19

Litt googling på broderspråket, og vips:

http://sydsvenskan.se/samtidigt/article266532.ece

Filmen er forøvrig overjordisk bra. Og nesten like overjordisk bra var Jon Inge Faldalens anmeldelse i Morgenbladet sist uke, for de som liker å lese slikt.

S
2010-11-24Elsket være den som setter seg

er fra diktet "Snubler mellom to stjerner", som kan finnes i norsk oversettelse i antologien "Menneskelige dikt".

Eller i engelske oversettelse her: http://books.google.no/books?id=NmJw1qcm_XYC&pg=PA141&dq=%22Stumble+Between+two+Stars%22+vallejo&hl=no&ei=3xDtTLn7CIWEOo-17Vc&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false

Om noen fortsatt lurer :)

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: